Redigerer Den europeiske unions historie (avsnitt)

===De første institusjonene===
[[File:Bundesarchiv B 145 Bild-F001192-0003, Bonn, Besuch Jean Monnet, Konrad Adenauer.jpg|thumb|[[Jean Monnet]], som president for Kull- og stålunionen, besøker [[Konrad Adenauer]] (til høyre) i [[Bonn]], 1953.]]
[[Bilde:Luxembourg0080.JPG|thumb|Den høye myndighets hovedkontor i Luxembourg.]]
De første institusjonene i EUs historie ble etablert gjennom Paris-traktaten. Hovedaktøren var fellesskapets høye myndighet (nå en del av [[Europakommisjonen]]), med [[Jean Monnet]] som dets første president, og totalt ni representanter fra medlemslandene (to fra Frankrike og Vest-Tyskland, én fra resten) med sete i Luxembourg. Hvert enkelt lands regjeringer var representert gjennom [[Ministerrådet]] (nå Den europeiske unions råd), hvori presidentskapet roterte mellom medlemslandene hver tredje måned. Ministerrådets mål var å harmonisere medlemslandenes politikk med hva som ble bestemt i den høye myndighet, samtidig som å være et forum for dialog mellom statenes styresmakter og den høye myndighet. Sammenliknet med dagens råd hadde Ministerrådet dermed begrenset makt ettersom den høye myndighet kun kontrollerte saker som omhandlet kull og stål. 

[[Europaparlamentet]] (EP) ble òg opprettet gjennom Paris-traktaten, og hadde i utgangspunktet 78 representanter. Det første direkte valg til Europaparlamentet ble gjennomført i 1979, tidligere ble utsendinger til parlamentet utpekt blant representanter i medlemsstatenes parlamenter.<ref name="Rike" />

Det ble også opprettet en [[domstol]] bestående av sju dommere utnevnt av medlemslandenes regjeringer i tillegg til to ''advocates general'', hvis oppgave var å overvåke at kull- og stålfellesskapets lovverk ble fulgt. I tillegg ble det etablert en sosial og økonomisk komité, som representerte produsenter, arbeidere, konsumenter og forhandlere innenfor kull- og stålsektoren.