Redigerer Den danske gullalder (avsnitt)

=== Billedkunst ===
[[Fil:Et selskab af danske kunstnere i Rom.jpg|thumb|[[«Et selskab af danske kunstnere i Rom»]]
 av [[Constantin Hansen]] fra 1837. Fra venstre Hansen selv, på gulvet ligger [[Michael Gottlieb Bindesbøll]], videre på venstre side følger [[Martinus Rørbye]]. Ute på verandaen står fra venstre [[Wilhelm Marstrand]] og [[Albert Küchler]] med [[Ditlev Blunck]] i døråpningen. [[Jørgen Sonne]] sitter oppå bordet til høyre.]]
Billedkunstnerne strebet etter et virkelighetsnært preg uten at kjærligheten til detaljene ble til [[Realisme (kunst)|realisme]]. De første skrittene ble tatt av C.W. Eckersberg, som begynte å male etter inngående studier av naturen. Motivvalget hang tett sammen med den økonomiske krisen. Malerne var opptatt av det nære, velkjente og beskjedne. Motivene var helst av det dagligdagse, av familielivet, av veier og gater, av landskapet, i motsetning til billedhuggernes motivverden, hvor det var fantasiverden, visjoner og [[mytologi]].

I sin tid som professor ved Kunstakademiet tok Eckersberg med seg elevene ut i det fri for å male, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Også på andre måter revolusjonerte han dansk malerkunst. Hver sommer inviterte han studentene hjem til sitt private atelier hvor han benyttet en kvinnelig nakenmodell.<ref name=kbdkEckersberg>[http://www.kb.dk/da/kb/nyheder/ARKIV/C.W._Eckersberg Eckersberg og den nøgne virkelighed] fra [[Det Kongelige Bibliotek]]</ref>
Dette var første gang en kvinnelig nakenmodell ble brukt i dansk kunst.<ref name=kbdkEckersberg/>

[[C.A. Jensen]] malte portretter av sin ektefelle og tidens kjente personer, [[Wilhelm Bendz]] malte portretter av sine kunstnervenner og inntrengende virkelighetsskildringer som «Interiør fra Amaliegade med kunstnerens brødre» fra 1829, [[Martinus Rørbye]] malte blant annet på Skagen, [[Jørgen Sonne]] malte folkelivsskildringer på Nordsjælland, mens [[Christen Købke]], Constantin Hansen, Wilhelm Marstrand og J.Th. Lundbye reiste til Italia.
Sammen med sin gode venn Lundbye malte [[P.C. Skovgaard]] i den tidligste perioden av gullalderen storslåtte malerier av det danske landskapet, sterkt påvirket av kunsthistorikeren [[Niels Laurits Høyen]] og hans kunstsyn.

Andre slo seg ned i Roma for resten av livet. [[J.L. Lund]] forenet ute og hjemme med sitt Akropolis-forteppe på Det Kongelige Teater. [[Nicolai Abildgaard]] tegnet i det første årtiet en rekke scener fra antikken, og hans store malerier og dekorasjonsutkast til Frederik VIIIs palè på [[Amalienborg]] er inspirert av den greske antikken.
[[Fil:Grundlovgivende rigsforsamling - Constantin Hansen.jpg|thumb|left|[[Den Grundlovgivende Rigsforsamling (maleri)|«Den Grundlovgivende Rigsforsamling»]] – maleri av [[Constantin Hansen]]]]
Fra ca. 1825 til 1850 var det en oppblomstringstid for malerkunsten, starten falt sammen med dannelsen av [[Den danske Kunstforening|Kunstforeningen]] i 1825, som ble stiftet på initiativ av overkrigskommissær Fick, sammen med [[J.L. Lund]], C.W. Eckersberg, [[G.F. Hetsch|Gustav Friederich Hetsch]], landskapsmaler [[Jens Peter Møller]], kunsthistorikeren [[Niels Laurits Høyen|Høyen]] og [[Just Mathias Thiele]].<ref name=Friborg15>Friborg, side 15</ref> De utarbeidet oppgaver til konkurranser, som skapte et omfangsrikt arkitekturmaleri.<ref name=Voss15>Voss, side 15</ref>

Gullalderens borgerskap satte et sterkt preg på kunsten; det var i stor grad borgerskapet som ble skildret og som til syvende og sist kjøpte kunsten.<ref name=guldalderPortrett>[https://web.archive.org/web/20030428155654/http://guldalder.dk/show.asp?id=205 Portrætmaleri] fra Gullalder.dk/ arkivert utgave fra Web.Archive.org</ref>
Portrettmaleriet var derfor den sannsynligvis mest populære sjangeren. Blant periodens mange portretter kan nevnes Christen Købkes portrett av vennen og maleren Frederik Sødring fra 1832, Eckersbergs portretter av kjøpmann Schmidt og ektefellen, begge fra 1818, og Eckersbergs portrett av ekteparet grev Preben Bille-Brahe og hans andre ektefelle. Kvinnene i disse portrettene er gjerne avbildet mens de syr eller broderer.

Det er spesielt to verk, som på hver sin måte avspeiler [[Zeitgeist|tidsånden]]. Det ene er [[Jørgen Sonnes murfrise på Thorvaldsens Museum]]. Den ble til i årene 1846–50, etter Thorvaldsens hjemkomst i 1838, med en betydelig del av sine verk, og en heltemottakelse. Både Sonnes frise og det andre verket - [[Constantin Hansen]]s kolossale bilde av [[Den Grundlovgivende Rigsforsamling (maleri)|«Den Grundlovgivende Rigsforsamling»]] – er begge konstruerte, men de inneholder en levende skildring og et portrett av en epoke.
[[Fil:Jasão e o Velo de ouro - Bertel Thorvaldsen - 1803.jpg|thumb|[[«Jason med det gyldne skind»]] av [[Bertel Thorvaldsen]]{{byline|Gunnar Bach Pedersen}}]]