Redigerer Den cubanske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==USA griper inn==
{{POV}}
Den lunkne holdningen fra amerikanske myndigheter, fikk en stopp [[15. februar]] [[1898]] da en eksplosjon inntraff ombord på det amerikanske [[panserskip]]et [[USS Maine|USS «Maine»]] som lå ved kai i Havanna. I alt 266 amerikanske gaster mistet livet, men ikke en eneste offiserer siden samtlige offiserer inklusive kapteinen hadde forlatt skipet i forkant av eksplosjonen. Den amerikanske aviskongen [[William Randolph Hearst]] skrev til sin reporter i Havanna. «Bli på stedet. Skaff meg nyhetene, så skal jeg skaffe krigen» (Aschehoug 1986).  

Amerikanske myndigheter la til slutt skylden for eksplosjonen på pro-spanske frivillige i [[Havanna]] og dermed brøt [[den spansk-amerikanske krig]] ut. Den [[11. august]] [[1898]] overga Spania seg og 1. oktober ble fredsforhandlingene innledet i Paris. USA tillot imidlertid ikke representanter fra de cubanske frigjøringstroppene ([[Los Mambies]]) å delta i avtaleforhandlingene. Den [[10. desember]] [[1898]] ble fredsavtalen &ndash; [[Paris-avtalen (1898)|Paris-avtalen]] &ndash; undertegnet, og samtidig proklamerte [[USA]] Cuba som amerikansk [[protektorat]]. 

USA styrte dermed landet gjennom egne amerikanske guvernører fram til [[1902]] da Cuba fikk sin formelle uavhengighet i tråd med Teller-tillegget som hadde vært en del av USAs krigserklæring mot Spania (se [[Paris-avtalen (1898)|Paris-avtalen]]). Gjennom «Platt-tillegget» (se [[Paris-avtalen (1898)|Paris-avtalen]]) som ble inkludert i Cubas første grunnlov av [[1901]] og som USA stod bak, går det imidlertid fram at USA &ndash; formelt fram til 1933 &ndash; har rett til å gripe inn i Cubas indre anliggender. Herunder også å invadere Cuba, hvis USA fant at utviklingen der truet amerikanske politiske eller økonomiske interesser. USA fulgte i praksis opp dette ved å invadere Cuba en rekke ganger. Siste gang ved den mislykkede [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|invasjonen i Grisebukta]] i [[1961]].