Redigerer Den chilenske uavhengighetskrigen (avsnitt)

=== Spanske invasjoner ===
Opprørenes suksess både i Chile og Argentina gjode Perús visekonge, [[José Fernando de Abascal y Sousa]], urolig. Derfor sendte han i [[1813]] en militærekspedisjon over havet fra Perú under [[Antonio Pareja]]s kommando for å sikre situasjonen i Chile, mens en annen styrke ble sendt landeveien for å [[Den_argentinske_uavhengighetskrigen#Det_andre_Alto_Per.C3.BA-felttoget|angripe]] Nord-Argentina. Soldatene antok Concepción, hvor de ble mottatt med applaus. Dermed begynte rojalistens marsj mot Santiago. Dette felttoget kom riktignok til å mislykkes, og det gjorde òg et følgende resultatløst angrep ledet av [[Gabino Gaínza]]. Dette skyldtes riktignok ikke Carreras militære ferdigheter, og hans udugelighet førte til at O'Higgins stadig skaffet seg større makt, og til slutt skaffet seg full kontroll over de selvstendighetssøkende styrkene. Nå sjikanert av begge sider bestemte Carrera seg for å gå av, og dette blir vanligvis regnet som starten på uavhengighetskonfliktens andre fase; ''Reconquista'' ([[reconquista|en allusjon]]). 

Etter Gaínzas mislykkede forsøk på å stoppe revolusjonen hadde de to partene undertegnet Lircay-traktaten [[14. mai]]. Dette førte nominelt til fred, men i virkeligheten bare til et lite pusterom i uroen. Abascal hadde ingen intensjon om å holde traktaten, og samme år sendte han en besluttsom styrke sørover mot Chile under [[Mariano Osorio]]s kommando. Disse rojaliststyrkene gikk i land og dro så til [[Chillán]] mens de forlangte motstandernes ubetingete overgivelse. O'Higgins ønsket å forsvare byen [[Rancagua]] mens Carrera ønsket å gjøre motstand i Angostura-passet, som var en bedre forsvarsposisjon, men også nærmere Santiago. O'Higgins anerkjente nå ikke Carrera, og kjempet mot den carrerianske hæren under Luis Carrera i [[slaget ved Tres Acequias]], hvor carreristene vant. På grunn av uenighetene og den følende mangelen på samarbeid mellom de nå delte selvstendighetsstyrkene måtte O'Higgins nå møte rojalistene ved Rancagua uten forsterkninger. Det følgende slaget er kjent som [[katastrogen ved Rancagua]], og ble utkjempet 1. og 2. oktober 1814. O'higginistene forsvarte seg heroisk, men slaget endte med overveldende nederlag for selvstendighetsstyrkene. Bare 500 av O'Higgins' styrker var tilbake etter dette nederlaget. Litt senere inntok Osorio Santiago, og ''Patria Vieja''-opprøret ble endelig slått ned.