Redigerer Den angelsaksiske krønike (avsnitt)

=== 400- og 500-tallet ===
[[Fil:Sixth- and seventh-century battles of West-Saxon kings according to the Anglo-Saxon Chronicle.png|miniatyr|upright=1.5|Kamper fra vestsaksiske konger fra 500- og 600-tallet ifølge ''Den angelsaksiske krønike'']]
Fra [[449]] forsvinner stort sett dekningen av ikke-engelsk historie, og omfattende materiale om de delene som på 800-tallet var i Wessex, ofte unikt for ''Krøniken'', fremkommer. ''Krøniken'' tilbyr en tilsynelatende sammenhengende beretning om [[Angelsaksisk bosetning i Britannia|den angelsaksiske bosetningen]] i sørlige England av sjøfolk som gjennom en rekke kamper etablerte kongedømmene Kent, Sussex og Wessex. Dette materialet ble en gang antatt av mange historikere å være pålitelig bevis, og dannet ryggraden i en grunnleggende fortelling om tidlig engelsk historie; men dens upålitelighet ble avslørt i [[1980-årene]].<ref> Sims-Williams, Patrick (1983): [https://www.jstor.org/stable/44510771 «The Settlement of England in Bede and the Chronicle»], ''Anglo-Saxon England''. '''12''': 1–41. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0263675100003331 10.1017/S0263675100003331]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/44510771 44510771]</ref><ref>Yorke, Barbara (1993): «Fact or Fiction? The Written Evidence for the Fifth and Sixth Centuries AD», ''Anglo-Saxon Studies in Archaeology and History'', '''6''', s. 45–50.</ref>

Det eldste materialet som ikke støttes av [[Beda den ærverdige]] ser ut til å være basert primært på kongelige slekter og lister over biskoper, som kanskje først ble skrevet rundt 600, da engelske konger konverterte til kristendommen, og mer sikkert ved slutten av [[Ine av Wessex]]’ regjeringstid fra 689 til 726.<ref>Dumville, David N. (1976): «The Anglian Collection of Royal Genealogies and Regnal Lists», ''Anglo-Saxon England'', '''5''', s. 23–50.</ref><ref name="Dumville_21-66">Dumville, David N. (1985): 'The West Saxon Genealogical Regnal List and the Chronology of Early Wessex', ''Peritia'', '''4''', s. 21–66</ref><ref>Irvine (2015), s. 349</ref>  Slike kilder er best representert av den [[East Anglia|anglianske]] kongelisten og den sannsynligvis avledede vestsaksiske slektslisten. Detaljert sammenligning av disse kildene med originalen har bidratt til å vise graden av oppfinnelse i originalens visjon om 400- og 500-tallet. For eksempel, kanskje på grunn av redigeringer i mellomliggende annaler, ser begynnelsen av regjeringen til [[Cerdic av Wessex]], visstnok grunnleggeren av det vestsaksiske dynastiet, ut til å ha blitt skjøvet tilbake fra 538 e.Kr. i den tidligste rekonstruerbare versjonen av kongelisten til 500 e.Kr. i originalen.<ref name="Dumville_21-66"/>

Til tider er det nyvinninger, vanligvis gjennom [[folkeetymologi]]ske [[Opphavssagn|opphavsmyter]] basert på [[Toponymi|stedsnavn]], enda mer åpenbart. For eksempel, mellom 514 og 544, refererer ''Krøniken'' til Wihtgar, som visstnok ble gravlagt på øya [[Isle of Wight]] ved ''Wihtgaræsbyrg'' (Wihtgars borg) og ga således navnet sitt til øya. Imidlertid stammer navnet på Isle of Wight fra det [[latin]]ske ''Vectis'', ikke fra Wihtgar.<ref>[https://www.etymonline.com/word/wight wight (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det faktiske navnet på festningen var sannsynligvis Wihtwarabyrg («borgen til innbyggerne i Wight»), og enten mistolket redaktøren(e) av originalmanuskriptet eller en tidligere kilde dette som å referere til Wihtgar.<ref>Ekwall,Eilert (1960): ''The Concise Oxford Dictionary of English Place-Names''. Oxford University Press. 4. utg. ISBN 978-0198691037.</ref>