Redigerer Demeter (avsnitt)

=== Demeter og Persefone ===
[[Fil:FredericLeighton-TheReturnofPerspephone(1891).jpg|right|thumb|''The Return of Perspephone'' av [[Frederic Leighton]], (1891).]]
Demeters jomfrudatter [[Persefone]] ble bortført og fraktet til underverdenen av [[Hades]]. Uten opphør søkte Demeter etter henne, fordypet i sitt tap og sin sorg. [[Årstid]]ene stoppet opp; alt levende begynte de å visne.<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 232-241 og notene 784-798.</ref> I frykt for at alt liv ville dø ut, sendte [[Zevs]] sin budbringer [[Hermes]] til underverdenen for å hente Persefone. Hades gikk med på å sette henne fri, men ga henne et [[granateple]] i håp om at hun kom til å spise frøene, for da måtte hun tilbringe en tredjedel av året hos ham, enten de tørre middelhavssomrene når plantelivet trues av tørke,<ref>Som hos Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard, s. 160.</ref> eller høst og vinter.<ref>Som hos [[Porfyrios]]</ref> Myten finnes i flere varianter. I [[De homeriske hymnene|''Den homeriske hymnen til Demeter'']] hjalp [[Hekate]] Demeter med å lete etter Persefone, og ble senere hennes ledsager i underverdenen.<ref>[http://www.uh.edu/~cldue/texts/demeter.html Homer Hymn to Demeter], overs. til engelsk av Gregory Nagy, linene 50-60, 438-440.</ref> I en annen versjon spiste Persefone villig og i hemmelighet frøene fra granateplet for å narre Hades, men det ble oppdaget, og hun måtte bli værende. I alle versjonene er Persefone i underverdenen når naturen i Hellas stagnerer, og vender tilbake når alt våkner til liv om våren. Demeters nedstigning for å hente Persefone opp fra underverdenen er knyttet til de eleusinske mysterier.

Demeter og Persefone ble vanligvis omtalt som:<ref>Nilsson, Martin (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion'', s. 463, 477</ref>
* ''«Gudinnene»'', ofte adskilt som «den eldre» og «den yngre» i Eleusis.
* ''«Demeterne»'', på Rhodos og Sparta.
* ''«Thesmoforoi»'', antagelig i betydningen «lovgiverne», i Thesmoforia
* ''«De store gudinnene»'', i Arkadia.
* ''«Herskerinnene»'', i Arkadia.<ref>Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 5.15.4, 5, 6</ref>
* ''«Dronningene»'', ''(wa-na-ssoi)'' i [[Mykensk kultur|mykenske]] [[Pylos]] <ref name="Mylonas159" />

Myten om bortførelsen av Persefone synes å være av gammel opprinnelse, kanskje dens opphav er førgresk. I den greske versjonen representerer [[Ploutos]] (πλούτος = rikdom) kornets rikdom som ble lagret i underjordiske [[silo]]er eller keramiske krukker (''pithoi''). Tilsvarende ''pithoi'' i [[oldtiden]]s gravpraksis ble knyttet til Persefone, underverdenens dronning. Ved høstens begynnelse, når kornet fra den gamle avling ble lagt ut på markene, steg hun opp fra de døde og ble gjenforent med sin mor Demeter når den gamle avlingen ble forent med den nye.<ref>Nilsson, Martin: [http://www.sacred-texts.com|cla|gpr ''Greek Popular Religion'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, s 48-50</ref>

Ut fra den personlige mytologitolkningen til [[Robert Graves]] er Persefone ikke bare en yngre utgave av Demeter,<ref>Tanken at Kore (jomfruen) ikke er Demeters datter, men en yngre utgave av Demeter selv, har blitt diskutert før Graves, se Farnell, Lewis Richard (1896): [http://books.google.com/books?id=FKVEsNO6wFYC&pg=PA121&lpg=PP121#v=onepage&q=&f=false ''The Cults of the Greek States'', bind 3], p.121</ref> hun hører også til blant de [[Trefoldige guddommer|trefoldige gudinnene]], en guddommelig [[treenighet]] bestående av Kore (den yngste, jomfruen, symbolisert av det grønne, spirende kornet); Persefone (i midten, [[nymfe]]n, symbolisert av det modne kornet, klart til å bli høstet); og [[Hekate]] (den eldste, den innhøstede avlingen). Det reduserer Demeters rolle til å være en av en gruppe på tre. Før Persefone ble ført bort av Hades ble hun kalt for Kore, men straks hun var en del av underverdenen, ble hun Persefone («hun som fører til ødeleggelse»).<ref>Graves, Robert (1990): ''The Greek Myths''. Penguin. ISBN 0-14-001026-2. 24. s.94–95.</ref>