Redigerer De eleusinske mysterier (avsnitt)

=== De større mysterier ===
[[Fil:20100408 epidaure29.JPG|thumb|Ruinene av helligdommen ved [[Epidauros]]]]
Den første handling (fjortende ''boedromion'') i de større mysterier var å føre de hellige gjenstander fra Eleusis til Eleusinion, tempelet ved foten av Akropolis.

De større mysterier skjedde i ''[[den attiske kalender|Boedromion]]'' i den tredje måneden av [[den attiske kalender]], sent på sommeren, og varte i ti dager. På den femtende boedromion, kalt for ''agyrmos'', samlingen, erklærte yppersteprestene ''prorrhesis'', begynnelsen på ritualene, og utførte ofringen ''hiereía deúro'', framføre ofrene. ''Halade mystai'', de sjøvendte innvidde, begynte i Athen på den sjette boedromion med de feirende som vasket seg selv i havet ved [[Faliro|Faleron]].

Den syttende boedromion begynte deltagerne Epidauria, en festival for [[Asklepios]] oppkalt etter hans fremste helligdom ved [[Epidauros]]. Denne «festivalen innenfor festivalen» feiret heltens ankomst til Athen med hans datter [[Hygieia]] og besto av en prosesjon som ledet til Eleusinion hvor ''mystai'' var værende hjemme, en stor ofring, og et fest natten gjennom (''pannykhís'').<ref>Clinton, Kevin (1994): «The Epidauria and the Arrival of Asclepius in Athens» i: ''Ancient Greek Cult Practice from the Epigraphical Evidence'', redigert av R. Hägg. Stockholm.</ref>

Prosesjonen til Eleusis begynte ved Kerameikos, gravlunden i Athen, den nittende boedromion fra hvor folk gikk til Eleusis langs det som ble kalt for ''Hierá Hodós'', Ιερά Οδός, «den hellige veg», i feiringen av Iambe (eller Baubo), en gammel kvinne som hadde fått Demeter til smile da hun sørget over tapet av sin datter ved å komme med skitne vitser. Følget ropte «Íakch', O Íakche!» i referanse til Iacchus, muligens et epitet for Dionysos, eller kanskje en egen guddom.

Etter å ha nådd Eleusis var det en dags faste i feiring av Demeters fasting mens hun søkte etter Persefone. Fasten ble brutt ved at man drakk en særskilt drikk gjort av bygg og poleimynte kalt ''kykeon''. Deretter på den 20. og 21. boedromion gikk de innvidde inn i en stor hall som het Telesterion; i sentrum sto Anaktoron («palasset») hvor kun yppersteprestene kunne gå og hvor de hellige gjenstandene var lagret. Før mystai kunne komme inn i Telesterion måtte de resitere: «Jeg har fastet, jeg har drukket kykeon, jeg har tatt fra kisten og etter arbeidet med det lagt det i ''kalathos'' («åpen kurv»).»<ref>I henhold til [[Klemens av Alexandria]]s ''Exhortaton to the Greeks'' (''Formaningen av grekerne''). Se Meyer 1999, s. 18.</ref> Det er antatt at ritualene på innsiden av Telesterion besto av tre elementer: ''dromena'' («ting gjort»), en dramatisk oppføring ave Demeter/Persefone-myten; ''deiknumena'' («ting vist»), viste fram hellige objekter hvor ypperstepresten spilte en sentral rolle, og til sist ''legomena'' («ting sagt»), fortolkninger som fulgte ''deiknumena''.<ref>Brisson/Teihnayi 2004, s. 60</ref> Kombinert var disse tre elementene kjent som ''apporheta'' («det som ikke gjentas»); straffen for å avsløre dem var døden. [[Athenagoras]] fra Athen, [[Cicero]] og andre antikke skribenter siterer at det var for denne forbrytelsen (og andre, som [[ateisme]] og vantro) som [[Diagoras av Melos]] ble dømt til døden (men han flyktet fra den).<ref>Hecht, Jennifer Michael (2003): «Whatever Happened to Zeus and Hera?, 600 BCE-1 CE» i: ''Doubt: A History''. Harper San Francisco. ISBN 0-06-009795-7. ss. 9–10</ref><ref>Robertson, J.M. (1936): ''A History of Freethought, Ancient and Modern, to the Period of the French Revolution'', 4. utg., bind I, Watts, ss. 173-174.</ref> Den tragiske dramatikeren [[Aiskhylos]] skal etter sigende ha blitt anklaget for å ha avslørt hemmelighetene i en del av sine skuespill, men ble frikjent.<ref>''[[Den nikomakiske etikk]]'' 1111a8-10.</ref> Forbudet mot å avsløre kjerneritualet til mysteriene var således absolutt, hvilket er antagelig grunnen til at ettertiden ikke kjenner noe til hva som foregikk der.

Som klimakset på mysteriene finnes det to moderne teorier. Den ene er at prestene var de som avslørte visjonene om den hellige natten, bestående av en ild som representerte livet etter døden, og ulike hellige objekter. Den andre mener at den første teorien er utilstrekkelig for å dekke mysterienes makt og lange levetid, og at erfaringene til de deltagende må ha vært indre og indirekte ved en kraftig psykoaktiv ingrediens som var i drikken kykeon. Se ''Enteogeniske teorier'' nedenfor.

Etter denne seksjonen med mysteriene var ''Pannychis'', en matfest som var fulgt av dansing og munterhet. Dansene skjedde på de rharianske markene og etter hva som ble sagt på det første stedet hvor kornet vokste. En okseofring skjedde også sent den samme natten eller tidlig den neste morgenen. Denne dagen, 22. boedromion, æret de innvidde de døde ved å helle ''[[libation]]'' fra særskilte drikkebeholdere.

Den 23. boedromion var mysteriene slutt og alle dro hjem.<ref>Boardman, Griffin, & Murray (1986): ''The Oxford History of the Classical World''. Oxford University Press.</ref>