Redigerer De britiske øyer (avsnitt)

== Politisk system ==
[[Fil:British Isles - UK & Ireland.png|thumb|400px|De selvstendige stater og undergrupper på De britiske øyer]]
Det er to selvstendige stater på De britiske øyer: [[Irland]] (irsk: ''Éire'') og [[Storbritannia]] (bestående av [[England]], [[Skottland]] og [[Wales]]) med [[Nord-Irland]]. Irland som også kalles uoffisielt ''republikken Irland'' (irsk: ''poblacht na hÉireann'') og Storbritannias offisielle navn er ''Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland''. Irland styrer fem-sjettedeler av øya Irland, mens den siste sjettedelen utgjør Nord-Irland som er en del av Storbritannia. Sistnevnte styrer resten av øygruppen med unntak av [[Man]] og [[Kanaløyene]]. Man og de to statene i Kanaløyene, [[Jersey]] og [[Guernsey]], er [[kronbesittelse]]r. De utøver konstitusjonelle rettigheter for selvstyre og juridisk uavhengighet,<ref name="Jersey"> [http://www.gov.je/Government/JerseyWorld/InternationalAffairs/Pages/RelationshipEUandUK.aspx «Jersey's relationship with the UK and EU»]   {{Wayback|url=http://www.gov.je/Government/JerseyWorld/InternationalAffairs/Pages/RelationshipEUandUK.aspx |date=20101113143949 }}. Gov.je.</ref> mens ansvaret for internasjonal representasjon i hovedsak hviler på Storbritannia (i samråd med de respektive regjeringene). Ansvaret for militært forsvar er reservert Storbritannia.

Storbritannia består av fire konstituerende deler: England, Skottland og Wales som danner Storbritannia, og Nord-Irland i den nordøstlige delen av øya Irland. Av disse har Skottland, Wales og Nord-Irland egne regjeringer og egne parlamenter og er selvstyrte i den forstand at de på bestemte områder kan vedta egne lover. Av lovmessige grunner danner Skottland, Nord-Irland og England med Wales (de to siste utgjør en enhet) adskilte jurisdiksjoner hvor det er ingen enkeltlov som gjelder hele Storbritannia som helhet.

Alle statene på øygruppen er [[Parlamentarisme|parlamentariske demokratier]] med egne parlamenter. Alle deler av Storbritannia sender medlemmer til parlamentet i [[London]]. I tillegg til dette sender velgerne i Skottland, Wales og Nord-Irland medlemmer til et parlament i [[Edinburgh]] og til råd i henholdsvis [[Cardiff]] og [[Belfast]]. Styret er generelt flertallsstyre, men Nord-Irland benytter [[Konsosierte demokratier|et system av maktdeling]] hvor [[Unionisme (Irland)|unionister]] og [[Irsk nasjonalisme|nasjonalister]] deler utøvende posisjoner proporsjonalt og hvor samtykke fra begge grupper er nødvendig for at Nord-Irlands forsamling skal kunne fatte bestemte vedtak. [[Den britiske monarken]] er overhode over alle deler av øyene, unntatt republikken Irland hvor statens overhode er [[Liste over Irlands presidenter|Irlands president]]. 

[[Fil:British Isles Euler diagram 15.svg|thumb|left|Euler-diagram over ulike begreper på De britiske øyer]]
Irland og Storbritannia er medlemmer av [[Den europeiske unionen]] (EU). Kronbesittelsene [[Man]] og [[Kanaløyene]] er ikke en del av EU, men har bestemte begrensede privilegier og forpliktelser som ble forhandlet fram som en del av Storbritannias tiltredelse til EU.<ref name="Jersey" /><ref>[http://gov.gg/ccm/navigation/about-guernsey/constitution/ «States of Guernsey: Constitution»]. Gov.gg.</ref><ref>[http://www.gov.im/cso/externalrelations/eu.xml «Relationship with European Union – Isle of Man Government – Chief Secretarys Office»]   {{Wayback|url=http://www.gov.im/cso/externalrelations/eu.xml |date=20100925081145 }}. Gov.im.</ref> Verken Storbritannia eller Irland er områder i [[Schengenområdet|Schengen]] som tillater fri reise uten pass mellom medlemsstatene (inkludert [[Norge]]). Imidlertid siden partisjon av Irland er regionen Storbritannia og Irland et uformelt passfritt reiseområde. I [[1997]] krevde dette området en formell anerkjennelse i forhandlingene om [[Amsterdam-traktaten]] i EU og er i dag kjent som felles reiseområde, ''Common Travel Area''.

Gjensidige avtaler tillater britiske og irske borgere å ha fulle stemmerettigheter i de to statene. Unntakene for dette er valg til president og konstitusjonelle folkeavstemninger i Irland hvor det ikke er sammenlignbare rettigheter i de andre statene. I Storbritannia går disse forut EU og gir større rettigheter enn hva EU krever. Medlemmer av andre EU-nasjoner kan kun stemme i lokalvalg og til europaparlamentet hvis man er bosatt i enten Storbritannia eller Irland. En rapport fra det britiske [[Justisministeriet (Storbritannia)|justisministeriet]] som undersøkte hvordan man styrke den britiske følelsen for borgerskap foreslo å avslutte dette opplegget ved argumentet at «stemmeretten er et av kjennetegnene på den politiske statusen til borgerne; det er ikke et virkemiddel for å uttrykke nærhet mellom landene.»<ref>Goldsmith (2008): [http://www.justice.gov.uk/docs/citizenship-report-full.pdf ''Citizenship: Our Common Bond''] {{Wayback|url=http://www.justice.gov.uk/docs/citizenship-report-full.pdf |date=20110225194318 }} (PDF), Ministry of Justice: London</ref>

I Nord-Irland har fredsprosessen ført til et antall uvanlige opplegg mellom Irland, Nord-Irland og Storbritannia. Eksempelvis har borgere av Nord-Irland rett til å velge mellom britisk eller irsk borgerskap, eller begge deler, og myndighetene Irland og Storbritannia blir konsultert i emner som ikke tilfaller myndighetene i Nord-Irland. Myndighetene i Nord-Irland og regjeringen i Irland møtes også i Nord-sør-rådet for å utvikle politikk og retningslinjer som er felles over hele øya Irland.

Disse oppleggene ble gjort etter [[Belfastavtalen]] av [[1998]]. Et annet råd opprettet ifølge denne avtalen, [[British-Irish Council|det britisk-irsk råd]], består av betydelige politiske enheter som styrer på De britiske øyer. Den britisk-irske interparlamentariske gruppe går forut det britisk-irske råd og ble etablert i 1990. Det besto opprinnelig av 25 medlemmer fra [[Oireachtas]] (den lovgivende forsamling i republikken Irland) og 25 medlemmer fra [[det britiske parlament]] med den hensikt å opprette felles forståelse mellom medlemmene av lovgivninger. Ettersom rollen og omfanget til denne gruppen har blitt utvidet til å omfatte representanter fra [[Skottlands parlament|det skotske parlamentet]], [[nasjonalforsamlingen for Wales]], [[den nordirske forsamling]], statene Jersey og Guernsey og [[Tynwald|Tynwalds lagmannsrett]] på Man.

[[Fil:RNLB Bryan and Gordon - 0.jpg|thumb|right|RNLB, redningstjenesten til havs, er organisert på tvers av grensene mellom Irland og Storbritannia.]]
Det britisk-irske råd har ikke utøvende makt, men møtes hvert halvår for å diskutere emner av felles betydning. Tilsvarende har den britisk-irske interparlamentariske gruppe ingen lovgivende myndighet, men undersøker og samler innspill fra offentligheten i emner av felles betydning for dets medlemmer. Rapporter om disse blir presentert for regjeringene i Irland og Storbritannia. I løpet av møtene i det britisk-irske råd i februar 2008 ble det enighet om å opprette et stående sekretariat som skal tjene som en fast statsforvaltning for rådet.<ref>''Communiqué of the British-Irish Council'', Februar 2008</ref> Utledet fra utviklingen i det britisk-irske rådet har formannen i den britisk-irske interparlamentariske gruppen, [[Niall Blaney]], foreslått at gruppen skal fungere som skyggen til arbeidet til det britisk-irske rådet.<ref>Purdy, Martina (28. februar 2008): [http://news.bbc.co.uk/1/hi/northern_ireland/7268911.stm Unionists urged to drop boycott], BBC: London</ref>

Mange forvaltninger er organisert over hele øygruppene som helhet. Eksempelvis veldedighetsforeningen [[Samaritans]] som er bevisst organisert uten hensyn for nasjonale grenser på grunnlag av at en tjeneste som ikke er politisk eller religiøs, ikke skal anerkjenne sekteriske eller politiske inndelinger. [[Royal National Lifeboat Institution]] (RNLI), den veldedige redningstjenesten til havs, er også organisert over alle øyene som helhet og dekker både Storbritannia og Irland.<ref>[http://www.rnli.org.uk/home RNLI.org.uk], The RNLI is a charity that provides a 24-hour lifesaving service around the UK and Republic of Ireland.</ref>