Redigerer De Havilland DH.106 Comet (avsnitt)

===Comet-ulykkene i 1954 (South African Airways Flight 201 og BOAC Flight 781)===
[[Fil:Fuselage of de Havilland Comet Airliner G-ALYP.JPG|miniatyr|Vrakdel med vinduer fra G-ALYP]]
''G-ALYP'' (BOAC Flight 781) forsvant utenfor den italienske øya [[Elba]] 10. januar 1954. Det var ingen overlevende og tilsynelatende ingen grunn for hendelsen. Alle Comet fikk flyforbud mens ulykkeskommisjonen arbeidet. Konklusjonen var i første omgang brann, og utbedringer ble gjennomført for å sikre mot dette.

Mens kommisjonen arbeidet, var [[Royal Navy]] i gang med innsamling av vrakrester fra sjøbunnen ved hjelp av historiens første undervanns TV-kamera. Mellom januar og august hadde man fått opp 70 % av hovedstrukturen, 80 % av motordelene og 50 % av utstyret utenom. Rekonstruksjonen var bare så vidt kommet i gang da ministeriet kom med sine konklusjoner. De gikk ut på at en ikke fant noe til hinder for fortsatte flyvninger etter at de nevnte modifikasjoner var foretatt. Flyvirksomheten ble tatt opp igjen 23. mars 1954.

8. april 1954 krasjet ''G-ALYY'' nær Napoli på vei til Kairo. Det ble fullt flyforbud og en ny og utvidet ulykkeskommisjon ble nedsatt. Denne gangen ble et skrog fra ''G-ALYU'' utsatt for gjentatte trykkforandringer. Det fikk sammenbrudd etter i alt 3057 slike forandringer, hvorav 1836 simulerte, med brudd ved babord forsides redningsluke. 

Undersøkelsene ble så fokusert på metallstyrken, og stressmålinger av metallhuden ble intensivert. Vindushjørnene, (de første vinduene var firkantede), ble funnet å være utsatt for «sannsynligvis over 40 000 psi» (>275&nbsp;000&nbsp;k[[Pa]]), og metallet ellers ble nå funnet å skulle tåle mye mer enn tidligere beregnet. Metall-legeringen ble nå ansett som sannsynlig årsak til de to ulykkene. En konklusjon ellers var at slike ulykker kunne inntreffe når som helst mellom 1000 og 9000 flyginger. Sammenstillingen av ''G-ALYY''s vrakdeler fant [[Utmatting|tretthetsbrudd]] ved et framre «vindu» for den automatiske retningsfinneren, noe som fikk flyet til å gå i oppløsning på grunn av høyde og hastighet.

Comet 2 fikk derfor ovale vinduer og litt tykkere hud. De resterende av serie 1 ble enten vraket eller modifisert. Et program for å få satt inn sterkere motorer ble stoppet. I praksis var det bare RAFs Comet 2 som var i drift inntil Comet 4 ble introdusert i 1958 som den første jetlineren til transatlantiske turer.