Redigerer David Gilmour (avsnitt)

== Solokarriere ==
[[File:Kate Bush 1981.jpg|thumb|[[Kate Bush]] i 1981. Gilmour medvirket til å få igang karrieren hennes mens hun var i tenårene.]]
[[File:David Gilmour Rattle That Rock World Tour - Buenos Aires (23485578389).jpg|thumb|Gilmour på konsertscene i [[Buenos Aires]], desember 2015.]]
Ved siden av karrieren i Pink Floyd har David Gilmour jobbet som studiomusiker, produsent og lydtekniker på konserter. I 1974 produserte han albumet ''Blue Pine Trees'' for det britiske bandet Unicorn.<ref name=":0"/>

Han har samarbeidet med [[Roy Harper]], [[Kate Bush]], [[The Dream Academy]], [[Grace Jones]], [[Arcadia (band)|Arcadia]], [[Bryan Ferry]], [[Robert Wyatt]], [[John Martyn]], [[Hawkwind]], [[Paul McCartney]], [[Sam Brown]], [[Jools Holland]], [[Propaganda (artist)|Propaganda]], [[Pete Townshend]], [[The Who]] og [[Queen]].

I 1984 medvirket Gilmoure på Paul McCartneys ''[[Give My Regards to Broad Street]]'' låten «No More Lonely Nights»; i 1999 på McCarnetys ''[[Run Devil Run]];'' i 1979 på [[Back to the Egg|''Back to the Egg'']] av [[Wings]]''.'' I 2003 medvirket på han på [[Ringo Starr]]s ''Ringo Rama''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/heres-how-all-66-beatles-solo-albums-rank-1618382|tittel=Here's how all 66 Beatles' solo albums rank|besøksdato=2021-08-30|dato=2021-08-11|fornavn=Jacob|etternavn=Osborn|fornavn2=Stacker News On 8/11/21 at 6:30 PM|etternavn2=EDT|språk=en|verk=Newsweek}}</ref>

Han har gitt ut tre soloalbum. Det første, ''[[David Gilmour (album)|David Gilmour]]'', som kom i [[1978]] (innspilt i Super Bear Studios i Frankrike),{{Sfn|Holm|1995|s=53}}<ref name=":0"/> var et prosjekt som han mange år i forveien hadde avtalt å gi ut i samarbeid med gamle kolleger i bandene han spilte i før han ble med i Pink Floyd, Joker's Wild og Flowers.{{Sfn|Holm|1995|s=53}} Det er demoinnspillingen til dette albumet musikken til «[[Comfortably Numb]]» stammer fra. I mars [[1984]] ga Gilmour ut ''[[About Face]]'' som fikk bedre kritikker enn Waters' album på den tiden, men solgte ikke særlig.{{Sfn|Holm|1995|s=62}} I 1985 medvirket han som vokalist på Nick Masons andre soloalbum sammen med [[Maggie Reilly]].{{Sfn|Holm|1995|s=63}} Gilmour slet med å sette sammen et nytt album fra Pink Floyd uten Waters. I 1987 kom med ''[[A Momentary Lapse of Reason]]'' som ble godt mottatt av platekjøperne og bandet innledet en kommersielt vellykket verdensturne som varte i tre år.{{Sfn|Holm|1995|s=67}}

Det finnes også en EP med innspillinger av coverlåter gjort av Joker's Wild. Denne finnes i svært få eksemplarer og er et meget ettertraktet samleobjekt.

I [[2001]] og [[2002]] holdt Gilmour en rekke konserter som førte til utgivelsen av DVD-en ''David Gilmour in Concert''. Denne utgivelsen var en blanding av Pink Floyd-klassikere, andre sanger Gilmour likte og den nye låten «Smile». Med et akustisk lydbilde ispedd elektrisk gitar på enkelte av sporene, mente enkelte kritikere at Gilmour hadde oppfunnet stilarten kammerrock.

I november [[2003]] ble han tildelt kommandørgraden av ordenen [[Order of the British Empire]] for [[filantropi]] og sine bidrag til musikken. Gilmour har i motsetning til svært mange andre filantroper ikke gjort noe nummer ut av sin giverglede, og de fleste av hans bidrag er ukjente. Men i [[2003]] ble det kjent at han gav hele salgssummen av et hus han eide i London til organisasjonen ''Crisis'', som driver veldedig arbeid blant hjemløse i [[Storbritannia]]. Gilmour ble senere visepresident i organisasjonen. Etter opptredenen på [[Live 8]] i [[2005]] ble det en midlertidig økning i salget på 1343% av platen ''[[Echoes: The Best of Pink Floyd]]'', og Gilmour sendte ut et opprop der han ba alle som hadde fått økte inntekter som følge av økt platesalg etter den verdensomspennende konserten, om å gi bort dette til veldedige formål.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.soulshine.ca/news/newsarticle.php?nid=2241
 |tittel = Pink Floyd gives back
 |besøksdato = 2008-12-10
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/61BLbNZLy?url=http://www.soulshine.ca/news/newsarticle.php?nid=2241
 |arkivdato = 2011-08-24
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref>

Gilmour utdannet seg til flyver<ref name="Popoff" /> og hadde sitt eget flyfirma i «Interpic Aviation», før han solgte seg ut. Dessuten har han en viss interesse for racerbiler, om enn ikke like lidenskapelig som bandkollega Nick Mason.

På Gilmours 60-årsdag, 6. mars [[2006]], kom soloalbumet ''[[On an Island]]''.<ref name="Popoff" /> Der har han blant annet samarbeidet med Richard Wright, [[Caroline Dale]], [[Graham Nash]], [[David Crosby]], [[Guy Pratt]], [[Phil Manzanera]], [[Jools Holland]], [[Bob Klose]] og Robert Wyatt. For å promotere albumet la han ut på en relativt kort turné i Europa og Amerika. Han spilte tre konserter i [[Royal Albert Hall]] som ble filmet til DVD-utgivelsen ''[[Remember That Night]]'' i september 2007. Denne DVD-en fikk svært god omtale. Den 6. og 15. september ble et utdrag fra konserten, en spørsmål og svar-runde og en live-sang vist på kinoer rundt om i Europa og Amerika. Alt dette ble overført til kinoene via satellitt. Etter utgivelsen uttalte Gilmour at han nå ville tilbake til sin «jobb», nemlig å være familiefar, men han så ikke bort fra at et nytt studioalbum kunne bli aktuelt. 22. september 2008 ble livealbumet ''[[Live in Gdańsk]]'' utgitt i fem ulike versjoner. Samtidig lanserte [[Fender]] signaturmodellen av Gilmours svarte gitar i to ulike versjoner.