Redigerer Datamaskin (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:CharlesBabbage.jpg|miniatyr|Charles Babbage]]

Selv om diverse hjelpemidler for å utføre beregninger ble konstruert langt tilbake i historien, er det først etter [[1940]] at utviklingen av moderne elektroniske datamaskiner har funnet sted. Et tidlig forsøk på å utvikle noe som ligner på moderne datamaskiner fant sted i [[1835]], da [[Charles Babbage]] beskrev sin analytiske maskin. Dette var en mekanisk, [[Vanndamp|dampdrevet]] innretning som brukte [[hullkort]] som innlesningsmedium. Beskrivelsen av denne maskinen foregrep mange idéer som moderne databehandling fortsatt bygger på. Blant annet kunne maskinen programmeres, og [[Ada Byron Lovelace]] innså at den i prinsippet ville bli i stand til å utføre alle beregningsoppgaver som en moderne datamaskin kan utføre (men det ville rimeligvis tatt tid). Maskinen kom imidlertid aldri lenger enn til tegnebrettet i hans egen tid – først i 2002 ble det konstruert en maskin i London etter Babbages tegninger. Maskinen fungerte slik den skulle.

Før 1940 ble det også konstruert en del [[analog datamaskin|analoge datamaskiner]] som brukte elektriske signaler eller mekaniske parametre til å representere tall. I [[1940-årene]] ble det konstruert en rekke [[digital informasjon|digitale]] datamaskiner basert på elektroniske komponenter. I [[Tyskland]] konstruerte [[Konrad Zuse]] flere forløpere for den moderne datamaskinen, slik som modellene Z1 fra 1938 og Z2 fra 1939, som var tildels mekaniske, tildels [[relé]]styrt og i 1941 endelig historiens første programmerbare maskin, ([[Z3 (datamaskin)|Z3]]) som også var basert på reléteknologi.

=== Krigstid og nød ===
[[Fil:Glen Beck and Betty Snyder program the ENIAC in building 328 at the Ballistic Research Laboratory.jpg|miniatyr|Eniac]]

I [[England]] utviklet en gruppe rundt matematikeren [[Max Newman]] og elektronikkingeniøren [[Tommy Flowers]] verdens første elektronisk programmerbare datamaskin. Den skulle knekke de tyske [[Lorenz]]-krypterte kodene som ble brukt mellom de tyske hovedkvarterene. [[Colossus]] ble tatt i operativ bruk ved [[Bletchley Park]] januar [[1944]], etter kun 10 måneders utvikling. Denne maskinen reduserte tiden for å dechiffrere Lorenz-meldinger fra uker til timer og den kom i tide til [[D-dagen]], slik at den kunne hjelpe til i planleggingen. [[Colossus]] ble utviklet videre og gjort mer programmerbar. Det ble også bygget flere, slik at man hadde 10 [[Colossus]] programmerbare datamaskiner på slutten av krigen, sensommeren [[1945]]. Colossus-maskinene og deres 550 ansatte dekodet totalt rundt 63 millioner tegn fra hemmelige meldinger – en formidabel mengde sett i forhold til tidligere kapasitet.<ref>https://www.telegraph.co.uk/technology/news/10618866/Colossus-at-70-the-computer-that-helped-bring-down-Hitler.html</ref> 

I 2008 ble det sendt ut en radiomelding kodet med en Lorenz SZ42 maskin, og den ble dekodet av en gjenoppbygd Colossus Mark II på 3 timer og 15 minutter. Den tyske radioamatøren Joachim Schueth dekodet den samme meldingen på 46 sekunder ved hjelp av en bærbar datamaskin med en 1,4GHz prosessor.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/487682 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130102214431/http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/487682 |arkivdato=2013-01-02 |url-status=død }}</ref>

[[Winston Churchill]] omtalte Bletchley Park som «the goose that laid the golden egg, but didn't cackle». Dette refererer til at Bletchley Park og alt de klarte å få til ble holdt hemmelig ikke bare under den [[andre verdenskrig]], men også under [[den kalde krigen]], slik at [[Sovjetsamveldet]] ikke fikk innsyn i hva [[Vest-Europa]] kunne klare når det gjaldt overvåking og innsyn i motpartens interne meldinger. Colossus og alt annet som ble utviklet ved Bletchley ble destruert. Eksistensen av disse maskinene ble ikke allment kjent før i [[1976]], etter at 30 års tidsfristen for hemmeligholdelse hadde utløpt.

Det er et tankekors at mesteparten av den kunnskap vi i dag har om aktiviteten ved Bletchley Park og Colossus er hentet fra arkivmateriale som ble tatt med over til [[USA]] for arkivering der av de amerikanerne som arbeidet ved Bletchley.

I USA startet det amerikanske forsvaret byggingen av [[ENIAC]] i [[1943]]. Dette var en meget stor maskin, både i fysisk omfang og regnekapasitet. Den bestod blant annet av 17&nbsp;468 [[radiorør]] og beslagla et areal på 167 kvadratmeter. Maskinen ble fullført i [[1946]] og var i operativ drift til [[1955]]. Hver av maskinens 20 regneregistre kunne utføre 5000 [[addisjon]]er i sekundet. ENIAC ble bare bygget i ett eksemplar. Denne maskinen var utgangspunktet for utvikling av diverse kommersielle maskiner i USA, med [[UNIVAC]] som den viktigste.

=== Etterkrigstiden og elektroniske revolusjoner ===
[[Fil:Minivac601.jpg|miniatyr|En Minivac 601 elektromekanisk datamaskin fra [[1960-årene]] ]]

Den videre utvikling av datamaskinen har forenklet sett funnet sted i tre store «bølger». Disse bølgene var hovedsakelig forårsaket av teknologiske nyvinninger. Den første store bølgen hadde som utgangspunkt de eksperimentelle maskinene som ble bygget i 1940- og 1950-årene. Markedet var finansinstitusjoner og store nasjonale institusjoner innen forskning og [[statistikk]]. Innen dette markedet var rene hullkortmaskiner allerede i bruk for å holde styr på store registre. Datamaskinen var den naturlige arvtakeren. Da den neste teknologiske bølgen kom, ble det vanlig å kalle disse maskinene ''stormaskiner''. De var meget kostbare, krevde stor fysisk plass, og tilsyn av mange operatører. Det var vanlig at flere aktører samarbeidet om å drifte slike maskiner, slik at utgiftene og kompetanse kunne deles på flere. I [[Norge]] hadde vi for eksempel flere kommunale datasentraler som delte landet mellom seg i regioner. Stormaskinmarkedet ble dominert av [[IBM]] og noen få andre aktører. En av de første datamaskinene i Norge var [[Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk]] (NUSSE).

Den neste store bølgen kom med ''[[Minidatamaskin|minimaskinen]]''. Utgangspunktet for denne bølgen var utviklingen innen [[transistor]]-teknologi og [[halvleder]]teknikk. Det ble etter hvert mulig å masseprodusere integrerte kretser med flere hundre transistorer preget inn på en liten flate. Dette ga rom for å produsere mindre datamaskiner meget rimelig i forhold til de etablerte stormaskinene. Nye datamaskinprodusenter, slik som [[Digital Equipment Corporation]] (DEC) og [[Norsk Data]] så mulighetene mye raskere enn de etablerte stormaskinprodusentene. Det ble derfor skapt et marked for mindre og billigere maskiner, og omsetningen innen dette markedet vokste raskt og ble etter hvert jevnbyrdig med stormaskinmarkedet. Minimaskiner begynte så vidt å gjøre seg gjeldende fra midten av [[1960-årene]]. DEC kom med PDP-8 i [[1964]]. Det var en 12-bits maskin med bare 4096 maskinord i hukommelsen som ble solgt for ca. {{formatnum:16000}} dollar. Norsk Data leverte sin første Nord-1-maskin i [[1967]].

[[Fil:C64 breadbin.jpg|miniatyr|[[Commodore 64]], en av de mest populære hjemmedatamaskinene fra [[1980-årene]]]]

Den tredje store bølgen kom med ''[[mikroprosessor]]en''. Halvlederteknologien var nå kommet så langt at det var mulig å konstruere en fullstendig CPU på en liten [[silisium]]brikke. Den første mikroprosessoren, [[Intel]] 4004 med maskinord på 4 bit, så dagens lys i [[1971]]. Senere kom Intels 8080-prosessor (8 bit) og ikke minst 8086-prosessoren (16 bit) som ble benyttet i IBMs Personal Computer. Andre halvlederprodusenter hadde også stor betydning: [[Zilog]]s Z80 (8 bit) som kom på markedet i [[1976]] og [[Motorola]]s 68000 (16 bit) som kom i [[1979]].

''[[Mikrodatamaskin]]er'' er fullstendige datamaskiner bygget opp rundt en mikroprosessor. De første mikromaskinene var små, rimelige maskiner beregnet på hobbymarkedet. Disse ble kalt ''[[hjemmedatamaskin]]er'' og kom i en rekke utførelser i 1980-årene. Med [[tekstbehandling]]sprogrammer og [[regneark]] fikk disse maskinene også innpass i det mer profesjonelle markedet, og utkonkurrerte for en stor del minimaskinene. Etter hvert utviklet det seg en industristandard basert på IBMs [[Personlig datamaskin|PC]] som de fleste av dagens mikromaskiner bygger på.