Redigerer Danskehjelpen (avsnitt)

==Sendingene==
Matvarene ble sendt til Norge med skip i store engrosforsendelser. Fordelingen av f.eks. mel og gryn i mindre porsjoner foregikk først i Norge. Disse sendingene utgjorde den største del av Danskehjelpen målt i kg. En annen type sendinger var gavepakkene, som ble sendt fra Damekomitéen direkte til mottakere i Norge. I København var der flere firmaer som hadde spesialisert seg på slike gavesendinger. Et av dem var O. Evensen. Mot betaling sørget O. Evensen for å lage standardpakker på 5&nbsp;kg med smør, bacon, hermetikk og buljongterninger. O. Evensen kom til å stå for hovedparten av de i alt over 400&nbsp;000 gavepakkene som ble sendt fra København. Damekomitéen la vekt på at gaven var ment som en oppmuntring og gitt av hele det danske folk, og derfor ble det før de store høytidene trykt hilsener med oppmuntrende ord fra København.

De som stod bak Danskehjelpen, var meget oppsatte på at hjelpen ikke skulle komme nazistene til gode. Hjelpen ble framstilt som en hjelp fra folk til folk, men samtidig var det fra mange av givernes side et politisk motiv med hjelpen. Dersom det ble mistanke om at nazistene fikk nytte av hjelpen, ville innsamlingen i Danmark meget hurtig stoppe. Måten som varene fra Danmark ble fordelt i Norge var derfor avgjørende.

Hovedleddet i utdelingene ble norske prester og leger. Danskehjelpens hovedtillitsmann i Norge var, presten, senere biskop [[Dagfinn Hauge]]. Sentrale i arbeidet var også [[Solveig Widerøe]] og  [[Gudrun Collett]]. Fra sognene ble varene fordelt til blant annet skolebarn. Særlig kjent ble den havresuppen som mer enn 50&nbsp;000 norske barn daglig ble bespist med. Barnerike familier i byene var noen av de mest utsatte gruppene i det norske samfunnet, og de fikk hjelp gjennom bespisningene av barna på skolene og ved matvarehjelp direkte til familiene. Legenes rolle i Danskehjelpen var å dele ut varer til syke ved konsultasjoner og på sykehusene.