Redigerer Dansk litteratur (avsnitt)

== Kierkegaard og Grundtvig ==
[[Fil:Kierkegaard.jpg|thumb|left|150px|Den danske filosofen [[Søren Kierkegaard]] la grunnlaget for den kristne eksistensialismen.]]
H. C. Andersens samtidige, den lyriske [[filosof]]en [[Søren Kierkegaard]] ([[1813]]&ndash;[[1855]]) ble nærmest betraktet som et marginalt fenomen i sin samtid, men har siden blitt regnet som den største danske filosofen og som far til [[Kristen eksistensialisme|den kristne eksistensialismen]]. Kierkegaards eksistensfilosofi kretset omkring menneskets forskjellige «stadier på livets vei». Det er karakteristisk at verkene fra forfatterskapets første fase er utgitt under [[pseudonym]]er, men i ''Efterskriften'' vedkjenner Kierkegaard seg sine samtlige verker. Han var også en polemiker,  og i kirkestormen i 1855 gikk Kierkegaard voldsomt og sarkastisk imot kirken og dens presteskap. ''[[Frygt og Bæven]]'' ([[1843]]) og ''[[Begrebet Angest]]'' (1844) er to av hans verker som ruver mest. Hans forfatterskap er rikt i omfang og fantasi, preget av [[logikk]] og lærdom. Han skrive så vanskelig at det var helt uforståelig, men også så lett og vakkert at han har forblitt en av Danmarks største [[prosa]]ister.

[[Fil:Grundtvigs håndskrift.jpg|thumb|[[N.F.S. Grundtvig]]s håndskrift.]]
En annen forfatter med stor innflytelse på dansk samfunn og kultur den dag i dag er presten, poeten, og skolereformatoren [[N.F.S. Grundtvig|Nikolai Frederik Severin Grundtvig]] ([[1783]]&ndash;[[1872]]). Han ideer om [[folkehøyskole]] og om [[pedagogikk]] generelt hadde en gjennomgående effekt på utdannelsessystemet, også i [[Norge]]. Grundtvig mente at læring ikke først og fremst skulle bestå av pugging og terping av teorier som hadde lite med elevenes hverdag å gjøre. Læring skulle utvikles gjennom det levende ord i samtale mellom elev og lærer, og i forelesninger der elevenes hverdagsliv stod i fokus. Grundtvigs kolossale forfatterskap er derimot overraskende dårlig utgitt i nyere tid. Han skrev teoretiske verker som om ''Nordens mytologi''. Det grunnleggende grep i Grundtvigs behandling av [[mytologi]]en er påstanden om eksistensen av en høyere gud over [[Æser|æserne]], navngitt som «Allfader» (et av tilnavnene til [[Odin]]), men hans forsøk på å tolke dette i [[Kristendom|kristen]] sammenheng ble vanskelig. Boken ble utgitt både i [[Sverige]] og [[Tyskland]]. En personlig krise førte til at han vendte seg mot [[Martin Luther]] og samledikteren kom til syne igjen, blant annet salmen «Dejlig er den himmel blå» ([[1811]]), en av de mest syngete danske julesalmer. Grundtvig var nasjonal i sin tankegang og arbeidet med den danske folkevisetradisjonen.