Redigerer Dansen gjenom skuggeheimen (avsnitt)

=== Stigeren ===
[[Fil:Riksgränsen_Station.jpg|miniatyr|Gruver og jernbaneanlegg går igjen i romanverket. Her [[Bjørnfjell stasjon]] på [[Ofotbanen]]. {{byline|[[Anders Beer Wilse|Wilse]]}}]]

'''''Stigeren''''' (1919) er det første bindet i seriens [[epikk|episke]] [[kronologi]].<ref>Hovedkilde for omtalen av de enkelte bindene i verket er [[Leif Mæhle]]s forord til hvert bind i nyutgaven fra 1985–91; og presentasjonen av romanene på nettstedet [http://www.uppdal.no/ uppdal.no] {{Wayback|url=http://www.uppdal.no/ |date=20090308062149 }}</ref> Det var også det første bindet Uppdal utga etter at han i 1919 tok opp igjen arbeidet med serien. Handlingen er lagt til de fiktive Lifjellgruvene, et sted i Trøndelag, som har vært uten drift og nå skal tømmes for vann og settes i ny drift. Et arbeidslag dannes, bestående av bygdegutter og erfaren gruveslusk. Tida er antagelig rundt 1890.

Hovedpersonen i boka er ''Arnfinn Landsem'', han er [[stiger]], dvs arbeidsformann. Ved at bokas undertittel presenterer ham som «''Tørber Landsems far''» tydeliggjøres det at Arnfinn er opphavet, begynnelsen til det som skal skje framover i romanserien. Tørber Landsem blir etterhvert hovedperson i fire av de senere bøkene i serien: ''Kongen, Domkyrkjebyggaren, I skiftet'' og ''Herdsla''. Stigeren representerer vilje, kraft og pågangsmot, egenskaper som Uppdal så som karakteristiske for rallartypen. Leif Mæhle karakteriserer dette første bindet som «ei av ei mest intense bøkene Uppdal har skrive», men indre dramatikk og ytre spenning. Kollisjonen mellom arbeidernes alkoholvaner og bondesamfunnets avholdskultur skaper også situasjoner. I skildringen av Arnfinns motgang i ekteskapet med den sytende Petenilla, og av et mytteri mot ham i arbeidsflokken, skaper forfatteren et bilde av den store rallaren som en kjempe av mytiske dimensjoner, med store krefter, og et stort fall. Sønnen Tørber, som etterhvert blir en av hovedpersonene i verket, hisser først arbeiderne opp mot faren, og forsøker deretter å verge ham. Denne dobbelheten sees som et første signal om veivalg som ledemotiv gjennom verket.<ref name="Dahl">Resonnementet er hentet fra [[Willy Dahl|Willy Dahls]] ''Norges litteratur. II: Tid og tekst 1184–1935''. Aschehoug, 1984. ISBN 82-03-10571-8</ref>

Uppdal hadde selv en morbror som het Arnfinn Landsem, og forfatteren hadde også egne gruvearbeidererfaringer fra unge år, da [[sink]]gruva [[Skrattåsgruva]] i [[Egge]] skulle tømmes for vann og settes i drift. Dette må sees som bakgrunnsmateriale, og det er neppe noe direkte selvbiografisk i handlingen.