Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== Spørsmålet om Gottorp ===
Danmark vendte nå øynene mot [[Holstein-Gottorp|Gottorp]], for den franske kongen hadde lovet å ikke blande seg i forholdet mellom Gottorp og Danmark. I 1682 kom det enda til Griffenfelds gamle kongstanke: en alliansetraktat mellom de to landene, hvor Danmark anerkjente Frankrikes ekspansjon i Tyskland, mens Frankrike ga Danmark frie hender i forholdet til Gottorp. Tross svenske krigstrusler, som ble dempet av en fransk flåtes tilstedeværelse i Østersjøen, ble den gottorpske delen av Slesvig i [[1684]] innlemmet i kongelige deler og danske tropper besatte hele hertugdømmet. Året etter ble Christian V hyllet av de slesvigske stendene, som anerkjente innlemmelsen.

[[Fil:Christian Albrecht.jpg|mini|[[Christian Albrecht av Holstein-Gottorp|Christian Albrecht]], hertug av [[Holstein-Gottorp|Slesvig-Holstein-Gottorp]] [[1659]]–[[1695|95]]]]

Som holsteinsk hertug angrep Christian V i [[1686]] [[Hamburg]], som han mente å ha overherredømme over. Hamburg fikk støtte fra den tyske keiser, Brandenburg og en rekke andre tyske fyrster. Angrepet på [[Hansaforbundet|hansestaden]] ble en fiasko og tilskyndet av Sverige ble det gottorpske spørsmål tatt opp igjen. Etter forhandlinger fikk den gottorpske hertugen i 1689 fornyet alle de rettigheter han hadde hatt før innlemmelsen i 1684.

Men det gjorde ikke slutt på Christian Vs bestrebelser på å løse problemet, og han angrep de gottorpske delene av hertugdømmene i 1697, da han mente at svenskene var svekket etter Karl XIs død. Hans begrunnelse var at gottorphertugen hadde bygget festningsverker vendt mot Danmark. Danske tropper erobret festningsverkene og ødela dem. Danmarks skiftende allierte tok alle avstand fra angrepet og den nye svenske kongen, [[Karl XII av Sverige|Karl XII]], lot til og med sin søster inngå ekteskap med [[Fredrik IV av Holstein-Gottorp]] i 1698 og gjorde ham til øverstkommanderende over de svenske styrker i Nordtyskland.

Konflikten med Gottorp og Sverige tilspisset seg ytterligere da Danmark inngikk forbund med [[August II av Polen|August]], konge av [[Polen]] og kurfyrste av [[Sachsen]]. Danmark forsøkte også å få tsar [[Peter I av Russland|Peter den store]] med i alliansen. Det fikk gottorperne til å føle seg truet og de fikk i juli 1699 svenske tropper til å komme seg til unnsetning. Christian V døde midt under denne krisen og hans sønn [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] fortsatte hans politikk. I november samme år gikk Russland med i det dansk-polske forbundet. Da forbundsfellen Polen-Sachsen angrep de svenske stillingene i Livland våren 1700, erobret danskene det meste av det gottorpske Slesvig.

De to stormaktene England og Frankrike ønsket ikke maktbalansen i Østersjøområdet forrykket, og en engelsk-hollandsk flåte viste seg i Øresund og ankret opp ved [[Hven]], mens en svensk flåte nærmet seg fra syd. Den danske flåten forsøkte forgjeves å forhindre de to flåtene i å forene seg, men måtte søke ly ved [[Kastellet (København)|Kastellet]] i København. Den 4. august 1700 dekket den fiendtlige flåten en overføring av en svensk hær under ledelse av Karl XII fra Skåne til [[Humlebæk]]. Da det meste av den danske hæren befant seg i Slesvig, forberedte København seg på et stormangrep. Krisen ble løst ved forhandlinger, stormaktene ønsket ikke at svenskene skulle få overtaket i hele området, så etter at forhandlingene var innledet, nektet de å støtte Karl XII, som trakk seg tilbake fra Sjælland. Den [[18. august]] ble det sluttet fred i Traventhal; den danske kongen lovte å respektere hertugen av Gottorps rettigheter.<ref name="Gottorp" />