Redigerer Danmarks grunnlov (avsnitt)

== Viktigste paragrafer ==

Alle Grunnlovens paragrafer viktige, men enkelte har særlig relevans eller er blitt debattert kraftig:

=== Paragraf 3 ===

:'''§ 3.''' ''Den lovgivende magt er hos kongen og folketinget i forening. Den udøvende magt er hos kongen. Den dømmende magt er hos domstolene.''

Paragrafen er fundamental for den moderne vesteuropeiske statsrettstenkning som fant sin første store forkjemper i den franske filosofen Montesquieu.

Det er interessant, at man i Danmark ikke har valgt å atskille den lovgivende og den utøvende makt skarpt. En slik klar atskillelse ser man blant annet i USA.

=== Paragraf 4 ===

: '''§ 4.''' ''Den evangelisk-lutherske kirke er den danske folkekirke og understøttes som sådan af staten.''

Her fastslås det at Danmark har en offisiell kirke i [[Folkekirken]]. Før den første grunnloven var kirken en statsinstitusjon, og grunnloven bevarer en del av det statlige elementet. Men den understreker med uttrykket folkekirke samtidig at det også er områder som hører under kirkens selvstyre. Folkekirkens tette tilknytning til og styring fra staten gjør at noen betrakter den som en form for [[statskirke]].

Kritikere har ytret at et moderne samfunn bør atskille kirke og stat helt og innføre reell [[religionsfrihet]], mens forsvarerne sier at det hersker religionsfrihet i Danmark, men ikke [[religionslikhet]]. Se også [[#Paragraf 68|paragraf 68]].

=== Paragraf 20 ===

: '''§ 20.''' ''Stk. 1. Beføjelser, som efter denne grundlov tilkommer rigets myndigheder, kan ved lov i nærmere bestemt omfang overlades til mellemfolkelige myndigheder, der er opprettet ved gensidig overenskomst med andre stater til fremme af mellemfolkelig retsorden og samarbejde.''

Denne paragrafen er blitt voldsomt debattert i forbindelse med Danmarks [[De europeiske fellesskap|EF]]- og [[Den europeiske union|EU]]-medlemskap, fordi visse EF/EU-motstandere mener at regjeringen har brutt grunnloven ved å avgi for mye suverenitet. Paragrafen sier at regjeringen kan avgi suverenitet, men at det skal defineres klart hvilken suverenitet som avgis («i nærmere bestemt omfang»). Statsminister [[Poul Nyrup Rasmussen]] ble i 1996 saksøkt av tolv EU-motstandere og skeptikere ved advokatene Chrisitan Harlang og Ole Krarup på grunn av dette. [[Højesteret (Danmark)|Danmarks Høyesterett]] frifant Poul Nyrup Rasmussen, og dermed tidligere regjeringer, men fastslo at det er grenser for hvor mye suverenitet som kan gis opp. Danmarks EU-medlemskap er ikke i strid med grunnloven.

=== Paragraf 68 ===

: '''§ 68.''' ''Ingen er pligtig at yde personlige bidrag til nogen anden gudsdyrkelse end den, som er hans egen.''

En gruppe [[katolikk]]er har anlagt sak mot den danske stat for overtredelse av denne paragrafen. Påstanden er at katolikker, andre [[trossamfunn]] og [[ateist]]er indirekte bidrar til den danske folkekirke fordi staten dekker 40&nbsp;% av lønningene til folkekirkens prester. Dessuten bidrar staten gjennom Statens Uddannelsesstøtte til gratis utdannelse til av prester. Saken endte med frifinnelse av staten i 2006.

=== Paragraf 72 ===
: '''§ 72.''' ''Boligen er ukrænkelig. Husundersøgelse, beslaglæggelse og undersøgelse af breve og andre papirer samt brud på post-, telegraf- og telefonhemmeligheden må, hvor ingen lov hjemler en særegen undtagelse, alene ske efter en retskendelse.''

Denne paragrafen skulle sikre borgerne mot vilkårlig inntrenging i deres bolig. Ikke desto mindre finnes der over 150 lovbestemte unntak for denne loven, noe som har fått kritikere til at påpeke at boligens ukrenkelighet i praksis ikke eksisterer. For eksempel har myndighetene rett til å kontrollere om borgerne har sortert avfall riktig uten å først få en kjenning fra domstolene.

=== Paragraf 77 ===
: '''§ 77.''' ''Enhver er berettiget til på tryk, i skrift og tale at offentliggøre sine tanker, dog under ansvar for domstolene. Censur og andre forebyggende forholdsregler kan ingensinde påny indføres.''

Her bestemmes det at borgerne har rett til å ytre seg fritt, men også at de kan stilles til ansvar ved domstolene for det de ytrer. Se mer om dette i artikkelen om [[ytringsfrihet]].