Redigerer Daniel Mannix (avsnitt)

===Erkebiskop i Melbourne===
Den 6. mai 1917 ble han utnevnt til erkebiskop av Melbourne. 

Ved slutten av den første verdenskrig var Mannix den anerkjente lederen for det irske samfunnet i Australia. Han var forgudet av katolikker, men avskydd av de fleste protestanter.

I oktober 1920, altså noen få år etter Påskeopprøret, var erkebiskop Mannix blitt skarpere i kantene.  Han ledet da en irsk republikansk gravferdskortesje i [[London]] etter den sultestreikende ''[[Sinn Féin]]''-politikeren [[Terence MacSwiney]]s død; han var ''Lord Mayor'' av Cork City i Mannix' hjemland og var blitt arrestert under den irske uavhengighetskrig i 1920 og holdt fengslet i London.

Mannix støttet flere fagforeninger. I 1920 ble han en frittalende medlem i opposisjon til Industrial Workers of the World (IWW) og kommunistpartiet i Australia. På alle saker som gjaldt seksualmoral, var han tradisjonalistisk og en forsvarer av Kirkens autoritet. Etter den irske fristaten ble opprettet i 1922, ble Mannix mindre politisk kontroversielt, og fiendskapet til ham falmet for det meste.  

Fra [[1930-årene]] kom han til å se [[kommunisme]]n som den største trusselen mot kirken og han ble stadig identifisert med politisk konservatisme. 

På 1960-tallet var den distinkte identitet til det irske samfunnet i Melbourne på tilbakegang, og de irske katolikkene ble gradvis et mindretall ved det at det tilkom mange innvandrere blant annet fra Italia og Malta, og på grunn av andre katolske innvandrere etter andre verdenskrig.  

Erkebiskop Mannix, som fylte 90 år i 1954, var fremdeles aktiv og ved full autoritet, men han var ikke lenger en sentral skikkelse i politikken i Melbourne. 

Han døde plutselig den 6. november 1963, i en alder av 99 år, samtidig som den katolske kirken i Australia forberedte seg på å feire den 100-årsdag som skulle arrangeres fire måneder senere.