Redigerer Daniel Guérin (avsnitt)

=== Homseaktivist ===
Forfatterskapet til den [[Bifili|biseksuelle]] Daniel Guérin gir innsikt i de spenningene som seksuelle minoriteter ofte har følt blant venstreorienterte. Han var en lederskikkelse i den franske venstresiden fra 1930-tallet og fram til sin død i 1988. Etter å ha «kommet ut» og avslørt sin seksuelle orientering i 1965, snakket han ut om den ekstreme fiendtligheten mot homofili som var rådende i venstresiden gjennom det meste av 1900-tallet.<ref>[[Parti communiste français|Det franske kommunistparti]] var «hysterisk uforsonlig i henhold til 'moralsk oppførsel'» («Aragon, victime et profiteur du tabou» i: ''Gai Pied Hebdo'', 4. juni 1983, opptrykt i ''Homosexualité et Révolution'', s. 62-3, sitat s. 63.); trotskisten Pierre Lamberts OCI var «fullstendig hysterisk angående homoseksualitet»; [[Lutte ouvri]], et fransk trotskistisk parti, var teoretisk motstander av homofili; det samme var Ligue communiste, til tross for de senere innsmigret seg overfor homsebevegelsen. (''à confesse'', intervju med Gérard Ponthieu i ''Sexpol'' no. 1 (20. januar 1975), s. 10-14.). Til sammen, har Guérin argumentert, hadde disse gruppene et stort ansvar for å fremme [[Homofobi|homofobiske]] holdninger i arbeiderklassen som sent som fram til 1970-tallet. Deres holdninger var «de mest reaksjonære, de mest uvitenskapelige...» («Etre homosexuel et révolutionnaire» i: ''La Quinzaine littéraire'', no. 215, no. spécial : ‘Les homosexualités’ (August 1975), s. 9-10. Sitat s. 10)</ref> «For ikke så mange år siden var det å erklære seg som revolusjonær og bekjenne seg som homoseksuell, var ikke kompatibelt,» skrev Guérin i 1975.<ref>Guérin, Daniel (1975): «Etre homosexuel et révolutionnaire» i: ''La Quinzaine littéraire'', no. 215, no. spécial : ‘Les homosexualités’ (August 1975), s. 9-10.</ref>

Etter å ha stått fram offentlig i 1965 ble Guérin vist ryggen til av venstresiden, og hans tekster om seksuell frigjøring ble enten sensurert eller ikke trykket av venstreorienterte tidsskrifter.<ref>Berry, David (2003): ''For a dialectic of homosexuality and revolution''. Foredrag for ''Conference on «Socialism and Sexuality. Past and present of radical sexual politics»'', Amsterdam, 3.–4. oktober 2003.</ref> Guérin deltok i hendelsene i mai 1968 og ble en del av den franske homsebevegelsen som oppsto i tiden etterpå. Tiår senere har den franske forskeren og forfatteren [[Frédéric Martel]] beskrevet Guérin som «den franske homsebevegelsens bestefar».<ref>Martel, Frédéric (2000): ''Le rose et le noir. Les homosexuels en France depuis 1968'', Paris : Seuil, s. 46.</ref>