Redigerer Damsgård hovedgård (avsnitt)

=== Gården ===
Navnet Damsgård tror man kommer fra navnet på en av eierne, Dam Tønneson. Han overtok gården rundt 1643 etter sin far Tønnes Klausson, som hadde fått skjøtet til gården av [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Fredrik II]], etter sine bidrag til [[Den nordiske syvårskrigen]]. De eldste delene av den nåværende bygningen stammer sannsynligvis fra den tiden da stiftamtskriver [[Severin Seehusen]] (1664&ndash;1726) eide gården, og er trolig oppført før 1720. Det var på denne tiden at gården ble tatt i bruk som et lyststed, samtidig som den også fungerte som en vanlig gård. Gården var på denne tiden malt i sterke farger: rødt og grønt. Rominndelingen fra denne tiden er kjent da de nevnes i et takstdokument fra 1731, og samsvarer med de en finner i dag. 
[[Fil:Damsgaardhovedgaard.jpg|thumb|Damsgård hovedgård, fasaden{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
I 1769 ble bygget overtatt av [[generalkrigskommissær]] [[Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz]] (1730&ndash;1795) – som i 1783 ble [[adel|adlet]] under det mer kjente bergenske navnet [[Gyldenkrantz]]. Han bestemte allerede få år etter overtagelsen at gården skulle bygges om til slik vi kjenner den i dag. På slutten av 1770-årene fikk Damsgård hovedgård sin berømte [[rokokko|rokokko-fasade]], sin hesteskoform og det lett gjenkjennelige tårnet på hovedbygget. Fasaden ble også vendt inn mot innseilingen av [[Bergen]]. Et av byggets mer fascinerende trekk kommer også fra denne tiden: nemlig at husets fasade er større enn selve bygningen. Dette medfører at huset fremstår som større enn det egentlig er fra forsiden. For å skape en illusjon om perfekt symmetri er det også malt to vinduer på veggen ut mot ''Herrens have''.

[[Gyldenkrantz]] døde på hovedgården [[fjerde juledag]] i 1795, og gården ble auksjonert bort i 1796 til hoffagent [[Herman Didrich Janson]] (1757&ndash;1822), en av datidens rikeste kjøpmenn. Janson utførte mindre ombygginger, og rundt 1865 ble det gjennomført en omfattende innvendig oppussing, hvor mange rom ble malt om og tapetsert. Fra rundt 1870 ble gården brukt som helårsbolig. Hovedgården forble i Jansonfamiliens eie fram til 1983, da den ble overtatt av Staten og Bergen kommune ved [[Vestlandske kunstindustrimuseum]]. Hovedgården behøvde da omfattende restaurering, men var – forholdene tatt i betrakning – godt ivaretatt. Restaureringsarbeidet tok ti år, og Damsgård hovedgård ble høytidelig åpnet som museum den 28. juni 1993. Bygningen har siden fungert som museum, sesongåpent fra [[mai]] til [[september]]. Den har også blitt brukt som lokaler for møter, samlinger og middager – blant annet var den ærverdige hovedgården i sammenheng med [[Festspillene i Bergen]] sommeren 2005 åsted for en middag med [[Harald V|kong Harald]].

[[Vestlandske kunstindustrimuseum]] eier Damsgård hovedgård, men administrasjonen ble i 2005 overtatt av [[Bymuseet i Bergen]]. Damsgård hovedgård ble [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]] 27. februar 1924.