Redigerer Dachau konsentrasjonsleir (avsnitt)

===Utvidelse og krig===
[[File:Concentration camp dachau aerial view.jpg|thumb|Amerikansk flyfoto over hele Dachau-anlegget. Selve fangeleiren er til venstre og nedenfor den diagonale linjen. Brakker for vakter og SS for øvrig samt verksteder og SS-sykehuset midt i bildet og til høyre. Jernbanelinjen kommer inn omtrent ved ordet «Camp» like ved sykehuset, der sto «dødstoget» med flere tusen lik da amerikanske styrker frigjorde leiren.]]
[[Fil:KZ Dachau Verbrennungsöfen Zweites Krematorium.jpg|thumb|Forbrenningsovn i «Andre krematorium» i brakke X]]
I 1937 ble helt nye fangebrakker reist og SS-mannskapets del av leiren ble utvidet med nye brakker. Det skulle være plass til to [[divisjon]]er SS-personell. Mot slutten av krigen dekket Dachau et område på mer enn 1 kvadratkilometer. SS-leiren huset flere hundre vakter som arbeidet i konsentrasjonsleiren samt flere tusen SS-soldater. SS-leiren hadde et stort sykehus for SS, fabrikker, verksteder og kontorer som administrerte lønn for over 1 million SS-menn. Hele anlegget var fire ganger så stort som selve interneringsleiren.{{Sfn|Marcuse|2001|p=5-6}} Leiren hadde bakeri, slakteri, maskinfabrikk, trevarefabrikk, skredderverksteder og skofabrikk. Den omfattende produksjonsvirksomheten inne i leiren gjorde den stadig mer uavhengig av den lokale økonomien i og rundt Dachau by.{{Sfn|Marcuse|2001|p=26}}

Den nasjonalsosialistiske [[terror]]politikken fikk etterhvert konsekvenser for stadig flere grupper i befolkningen, og i 1930-årene ble også [[sigøynere]], [[jøde]]r, [[Jehovas vitner]], [[homofili|homofile]] og kriminelle sendt til Dachau.{{tr}} Jøder ble i hovedsak internert der etter [[krystallnatten]] i 1938. Etter Krystallnatten var jøder i flertall blant de internerte i leirene. Regimet hadde på denne tiden ikke planer om internering av jøder i stor skala, men trakassering og mishandling av jødene skulle få dem til å forlate Tyskland. Jødene ble raskt sluppet ut og utgjorde tidlig i 1939 en liten del av de internerte.<ref name="Wachsmann" /> Etter utbruddet av krigen ble personer fra de okkuperte landene sendt til Dachau, inkludert motstandsfolk, jøder og prester (hovedsakelig katolske). Det var 2720 prester internert i leiren.<ref name="Edkins" /> Prester (for en stor del polske) ble overført fra andre leirer og samlet i Dachau fra 1942.<ref name="Kogon" /> Noen av prestene drev i sjelesorg.<ref name="Kogon" />{{rp|238}}

Dachau var også en sentral leir for fanger fra det kirkelige området. Det fantes egne brakker for [[prest]]er, og ifølge [[den katolske kirke]] skal {{formatnum:3000}} geistlige ha vært holdt fanget der. Blant dem var [[Karl Leisner]] og [[Martin Niemöller]].

Etter [[Krystallnatten]] ble {{formatnum:10911}} jøder satt i leiren, omkring to tredjedeler{{tr}} ble sluppet fri under forutsetning av at de skulle forlate Tyskland.<ref>Neurath, P., Stehr, N., & Fleck, C. (2015). ''Society of Terror: Inside the Dachau and Buchenwald Concentration Camps''. Routledge.</ref> Før 1938 var alle fangene tyske, og det ble da gradvis flere utlendinger ved tysk ekspansjon og utbruddet av krigen. I 1938 kom det i alt {{formatnum:18000}} nye fanger, mange fra [[Østerrike]] etter at de hadde motsatt seg [[Anschluss|annekteringen]]. Innen sommeren 1939 var fangetallet nede i {{formatnum:5000}}.{{Sfn|Marcuse|2001|p=35}} På Himmlers ordre av 5. oktober [[1942]] om å gjøre alle konsentrasjonsleirer i Tyskland «jødefrie», ble jødene i Dachau deportert til utryddelsesleiren [[Auschwitz]].

Sigøynere ble internert i Dachau fra 1936 og i økende antall fra 1938. Sigøynere fra den ungarsk-okkuperte delen av Slovakia ble internert i Dachau og drept der ifølge [[Jahn Otto Johansen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Jahn Otto  | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigøynernes holocaust | isbn = 8202119855 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070201034 | side = }}</ref>

Utover [[1940-årene]] begynte et systematisk massemord i Dachau. Fra oktober [[1941]] ble [[sovjet]]iske [[krigsfange]]r deportert til leiren og skutt, minst {{formatnum:10000}} ifølge [[Eugen Kogon]]. Det først og fremst offiserer, komsomol-ledere og partimedlemmer som ble henrettet.<ref name="Kogon" />{{rp|137}} Fra januar [[1942]] førte [[Schutzstaffel|SS]] rundt {{formatnum:3000}} «invalide» fanger til slottet Hartheim ved [[Linz]], hvor de ble [[gass]]et i hjel.{{tr}}

Til sammen satt over {{formatnum:200000}} fanger fra mer enn 50 nasjoner i Dachau. Totalt ble det offisielt registrert {{formatnum:31950}} døde, trolig døde langt flere enn dette<ref name="Jonassen" /> blant annet i forbindelse med evakueringsmarsjen.{{tr}} Fra 1941 ble en del fanger likviderte straks etter ankomst og disse ble ikke registrert. Ved krigens slutt besto fangeleiren av 34 store brakker, hvorav omkring halvparten var innkvartering.{{Sfn|Ottosen|1989|p=178-180}} I Dachau var brakkene skilt med piggtråd og fangene fikk bevege seg fritt bare på plassen rundt brakken.{{Sfn|Ottosen|1989|p=305}} Fangene ble gjenstand for disiplin med stadige strenge oppstillinger («appeller»), særlig etter rømningsforsøk ble andre fanger straffet på denne måten.{{Sfn|Ottosen|1989|p=162-163}} Fra høsten 1943 var et [[bordell]] i drift i Dachau fangeleir. Bare «germanere», det vil si tyske, norsk og nederlandske fanger (ikke franske), fikk benytte seg av bordellet.{{Sfn|Ottosen|1989|p=298}}

Dachau hadde omkring 50 tilknyttede «uteleirer» for tvangsarbeidere i rustningsindustrien. I 1944 fikk fabrikker knyttet til Dachau store skader av alliert bombeangrep.<ref name="Kogon" />{{rp|199-204}} Fra 1941 til 1945 ble det i det sørlige Tyskland etablert 166 «utekommandoer» i form av mindre konsentrasjonsleirer underlagt Dachau.{{Sfn|Ottosen|1989|p=181}}

I september 1944 ble internerte i [[Natzweiler]] overført til Dachau. Forholden i Dachau ble kaotiske etterhvert som fanger fra evakuerte leirer ble samlet i blant annet Dachau. Tidligere var det køyer og sitteplasser til alle internerte.{{Sfn|Ottosen|1989|p=181}} Den siste krigsvinteren ble fanger forflyttet fra fremrykkende allierte styrker i vest og øst, og ble samlet i leirene i selve Tyskland og Østerrike. I april 1945 ble flere tusen fanger sendt med tog fra Buchenwald til Dachau, en stor del av disse omkom under transporten.<ref name="Kogon" />{{rp|242}} Høsten 1944 ble friske fanger fra den overfylte Dachau overført blant annet til [[Mittelbau-Dora]] og [[Neuengamme]] til arbeid i krigsindustrien.{{Sfn|Ottosen|1989|p=222}}

Høsten 1944 og vinteren 1945 tiltok den allierte bombingen av München med omland. Fanger fra Dachau ble tvunget til å grave opp og demontere udetonerte bomber (blindgjengere), arbeidet foregikk til dels inn i München sentrum. Dette var et farlig arbeid fordi en del bomber eksploderte mens arbeidet pågikk. Resten av mannskapet måtte da samle sammen kroppsdeler for at antallet som returnerte til Dachau skulle bli riktig. Sekkene med likdeler ble til dels brukt til å smugle våpen og andre gjenstander til den godt organiserte motstandsbevegelsen inne i leiren.{{Sfn|Ottosen|1989|p=287-288}}

Fra 1939 ble fangene vaksinert mot [[tyfus]] og [[dysenteri]] (blant annet fordi SS-mannskapet selv fryktet å bli smittet), franske fanger ble fra 1943 også vaksinert mot [[skarlagensfeber]].<ref name="Kogon" />

I februar 1945 spredte det seg [[flekktyfus]] i Dachau. Smitten kan ha kommet fra Auschwitz eller andre leirer i øst. I løpet av februar og mars døde {{formatnum:12000}} fanger av sykdommen. Blant de norske fangene som døde var [[Per Lie]], bror av [[Haakon Lie]].{{Sfn|Ottosen|1989|p=294}}

Den norske fangen [[Haakon Sørbye]] var ingeniørstudent og tidligere telegrafist til sjøs. Han klarte å sette sammen en fungerende radiomottaker med deler som andre fanger hadde funnet. Radioen fikk blant annet inn norskspråklig sending fra London og de norske fangene ble vinteren og våren holdt orientert om krigens gang.{{Sfn|Ottosen|1989|p=296}}

I april 1945 var den største gruppen fanger polske, nær {{formatnum:15000}}, dernest sovjetiske ({{formatnum:13500}}) og ungarske ({{formatnum:12000}}). Det var over {{formatnum:6000}} tyske og østerrikske fanger, {{formatnum:5700}} franske og ellers fanger fra de fleste europeiske land.{{Sfn|Ottosen|1989|p=301}}

Den norske fangen Robert Savosnick skrev at leirlivet ble ledet av politiske fanger som var anstendige. I Dachau ble syke fanger tatt var på og Savosnick ble ikke mishandlet der. De fikk vann og små matrasjoner.<ref name="Savosnick">{{ Kilde bok | forfatter = Savosnick, Robert | utgivelsesår = 1986 | tittel = Jeg ville ikke dø | isbn = 82-02-09282-5 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022205013 | side = }}</ref>