Redigerer Dødsriket (avsnitt)

== Dødsguder i andre kulturer ==
[[Fil:Hel-Johannes Gehrts.jpg|right|thumb|Helhunden Garm ved siden av sin herskerinne Hel, som holder en stav, tegning av Johannes Gehrts.]]
* I [[Mesopotamia]] ([[Sumer]], [[Akkad]]) var [[Nergal]] og hans hustru [[Ereshkigal]] som hersket i underverden. 
* I [[Det gamle Egypt]] rådet [[Osiris]], de døde mannskap og balsameringsguden [[Anubis]] i verden etter denne. 
* I [[Syria|syrisk]] mytologi ([[Ugarit]]) var de dødes gud [[Mot]]. {{referanse}}
* For [[Antikkens Hellas|grekerne]] var det [[Hades]], men døden personifisert var [[Thanatos]], og gudinnen Keres og guden Hermes (lik de norrøne [[valkyrie]]r) var knyttet til Dødsrikets mannskap. I [[Athen]] snakket man også om ''keres'' som betegnelser på [[skrømt]] som holdt til utenfor bymurene. Under ''anthesteria'', den årlige [[festival]]en for den nye [[vin]]en, holdt folk seg innendørs bak [[tjære]]te dører, av skrekk for ''keres'' som da angivelig streifet rundt i bygatene. Templene var også stengt, og avsperret med [[tau]]. Først ved solnedgang når alle fra treårsalderen og opp hadde tømt sin kanne med ny vin, ble husdørene åpnet, og athenerne ropte: «Bort med dere, ''keres'' – for ''anthesteria'' er over!»<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', forlaget Gyldendal, Oslo, ISBN 978-82-02-29299-7. s. 283-284</ref>
* For [[Romerriket|romerne]] ble [[Dis]] (eller Dis Pater) hersker i underverden, senere byttet ut med [[Pluto (gud)|Pluto]] eller [[Jupiter (gud)|Jupiter]].
* I norrøn mytologi var [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] de dødes gudinne, datter av [[Loke]] og [[Angerboda]], halvt blå og halvt hudfarget.
* [[Keltere|Kelterne]] kalte sjelenes herre for [[Dagda]], [[Wales|walisisk]] Gwydyon, [[Gallia|gallisk]] Nantosuelta og [[Irland|irsk]] Morrigan. 
* I [[Germanere|germansk]] [[folkeminne]] finnes gudfaderen [[Hein]]. 
* I [[Hinduisme|hinduistiske]] og [[Buddhisme|buddhistiske]] områder er død og dens dommer guden [[Yama]]. 
* I [[mayakulturen]] i [[Mesoamerika]] het underverden [[Xibalba]].