Redigerer Dåp (avsnitt)

=== Nøddåp ===
En del kirkesamfunn har retningslinjer for nøddåp, det vil si dåp utført der man frykter at barnet kan dø i løpet av kort tid.

Kravene er minimale: Treenighetsformularet, vann og kirkens intensjon. Med det siste menes at den som døper, må mene å gjøre det kirken gjør; personen som døper, trenger ikke selv å være kristen. Det kan dermed f.eks. være en ikke-kristen jordmor, som akter å foreta den rite som hun vet at de kristne foreldre ønsker.

Slike dåp har vært forekommende også i Norge, ikke bare ved for eksempel sykepleiere på sykehus eller jordmødre i akutte situasjoner Situasjonen i områder der kristne forfølges, eller presteløse områder, der det heller ikke er diakoner, ordenssøstre eller andre kirkelige assistenter) faller også inn under denne tankegangen.

'''Epidemier:''' Dåp på denne måte er også naturlig i andre ekstraordinære situasjoner ([[covid-19]]-rammede områder med store avstander eller «lockdown» synes i så fall å passe inn turde også å passe).

Kravet til vannet er bare at det skal kunne kalles vann; i [[den katolske kirke]] er dette svært nøye spesifisert, mens man i mange andre kirkesamfunn lar den enkelte avgjøre om det er bra nok.

I Norge søkte man i [[middelalderen]] [[pave]]n om å få døpe i [[øl]]<ref>. [[Gregor IX]] svarte på henvendelsen: «Siden det etter Evangeliets lære er slik at at en mann må fødes påny av vann og Den hellige ånd, skal de ikke regnes som gyldig døpt som er døpt med øl (''cervisia'')»; se http://www.newadvent.org/cathen/02258b.htm.</ref> fordi det mange steder var vanskelig å skaffe rent vann. Det ble ikke gitt tillatelse til å døpe i øl generelt.

I trossamfunn som ikke regner dåpen som frelsesnødvendig, eventuelt som ''normalt'' frelsesnødvendig og derfor en alvorlig forpliktelse for foreldrene, oppstår ikke problematikken rundt nøddåp. Det er også derfor at spørsmålet om hvem som kan utføre gyldig eller lovlig dåp, vurderes på annet vis.