Redigerer Cuba (avsnitt)

== Historie ==
[[Christofer Columbus]] kalte øya ''Juana'' da han oppdcaget den på sin første reise i [[1492]]. Den opprinnelige befolkningen kom under [[Spania|spansk]] kontroll i det 15. århundre, da spanske [[soldat]]er, [[misjonær]]er og administratorer fulgte i Columbus' fotspor. Det var blitt funnet [[gull]] i [[Sierra Maestra]], og cubanerne ble tatt til fange og brukt som slaver i [[gruve]]ne og i [[landbruk]]et. Mange indianere døde av sykdommer spanjolene brakte med seg. [[Høvding Hatuey]] samlet indianerne til et siste, desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerne ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba. 
 
[[Den cubanske uavhengighetskrig]] begynte i 1868 og fortsatte gjennom resten av 1800-årene, inntil den ble avløst av den [[spansk-amerikanske krig]] i 1898. Berømte cubanere fra den cubanske uavhengighetskrig er [[José Martí]], [[Antonio Maceo]] og [[Carlos Manuel de Céspedes d.e.]]

I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og landet fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (se [[Paris-avtalen (1898)|Paris-avtalen]]), som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg – formelt fram til 1933 – retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også å invadere landet. Dette skjedde også ved flere anledninger:

* 1906-09: Under et demokratisk valg landsatte [[USA]] marinesoldater og okkuperte landet.
* 1912: USA sendte soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna.
* 1917-33: USA foretok en militær okkupasjon og proklamerte Cuba som et økonomisk protektorat under USA.
* 1961: USA medvirket i en mislykket [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|invasjon]] i [[Grisebukta]].

I [[forbudstiden]] ([[Alkoholholdig drikke|alkoholforbud]]) i [[USA]] i perioden fra 1920 til 1933 ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde [[hotell]]er og [[kasino]]er, de fleste i Havanna, men også i provinsene [[Matanzas (provins)|Matanzas]], [[Villa Clara (provins)|Villa Clara]] og [[Santiago de Cuba (provins)|Santiago de Cuba]]. Cuba var også et «fristed» for amerikansk [[mafia]], som i forbudstiden investerte i produksjon av [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] og [[smugling]], men som utover på 1930-tallet vred investeringene mer i retning av [[kasino]]drift, gambling, hoteller, «beskyttelse» og [[prostitusjon]]. På halvøya [[Varadero]] opprettet [[Al Capone]] et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære, siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger, og alt fra [[drap]], [[voldtekt]]er og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.

Cuba hadde mange forskjellige [[president]]er inntil 1952, da [[Fulgencio Batista]] tok makten ved et stats[[kupp]]. Batistas styre ble anklaget for å være [[diktator]]isk og korrupt, og om lag {{formatnum:20000}} mennesker ble drept.

Advokaten [[Fidel Castro]] gikk til retten kort etter, hevdet at Batistas kupp stred mot konstitusjonen og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som styrtet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel [[United Fruit Company]] mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg til [[Sovjetunionen]] som landet inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en [[sosialisme|sosialistisk]] stat. En sovjetiskinspirert [[grunnlov]] ble innført i 1976.<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_Cuba Wikisource: Constitution of Cuba]</ref>

I 1962 oppsto den såkalte [[Cubakrisen]], da USA ved president [[John F. Kennedy]] oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske mellomdistanse[[rakett]]er med [[atomvåpen]]. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser i [[Tyrkia]] og i andre europeiske land. Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake under overvåkning av [[FN]], og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.

Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert i [[Afrika]]s uavhengighet og sendte inn om lag 40&nbsp;000 soldater som en reaksjon på [[Sør-Afrika]]s invasjon av [[Angola]]. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid med [[MPLA]], sørafrikanske styrker tilbake til [[Namibia]].

Cuba har også i snart 50 år bidratt med [[lege]]r, helsearbeidere, [[lærer]]e og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer til redusert pris. I dag har Cuba omkring {{formatnum:71000}} leger, hvorav {{formatnum:20000}} helsearbeidere i [[Venezuela]], og ytterligere {{formatnum:5000}} spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsetjenester til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i [[Latin-Amerika]] og Karibia og 50,4 millioner i [[Afrika]] og [[Asia]].

Etter [[Sovjetunionen]]s oppløsning i 1991 ble Cuba rammet av en omfattende økonomisk krise fordi 87&nbsp;% av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs [[blokade]] ble innstrammet. I et forsøk på å snu tilbakegangen er det gjennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for [[turisme]], [[energi]]sparing og omlegging av landbruket til [[økologi]]sk drift.