Redigerer Claudius (avsnitt)

== Offentlige arbeider ==
I sin regjeringstid sto Claudius bak byggingen av en rekke offentlig bygninger, både i hovedstaden og i provinsene. Han fullførte to [[akvedukt]]er, [[Aqua Claudia]] og [[Anio Novus]], begge påbegynt av [[Caligula]]. Disse nådde inn i byen fra år 52, hvor de møttes ved den kjente [[Porta Maggiore]]. Han restaurerte også en tredje akvedukt, [[Aqua Virgo]].

[[Fil:Porta Maggiore 030106.JPG|left|thumb|Porta Maggiore i Roma]]
Claudius var spesielt interessert i forbedring av infrastruktur til transport, og sto bak byggingen av flere veier og kanaler i både Italia og provinsene. Blant de større prosjektene var en større kanal som gikk fra [[Rhinen]] til havet, samt en vei som gikk fra Italia til [[Germania]], påbegynt av hans far [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Drusus]]. Nærmere Roma fikk han bygd en farbar kanal som gikk fra [[Tiberen]] til [[Portus]], som var hans nye havn rett nord for [[Ostia]]. Denne havnen var konstruert som en halvsirkel med to [[molo]]er og et fyrtårn på dets munning. Denne konstruksjonen bidro også til å redusere oversvømmelser i Roma.

Havnen ved Ostia var en del av Claudius' plan for å løse problemer med konstant kornmangel i Roma på vinterstid, etter den romerske skipssesongen. Den andre delen av løsningen var å sikre at romerske handelsmenn var villige til å ta risikoen med å reise til Egypt utenfor sesongen. Han innvilget sjømenn som var med på disse transportene, spesielle privilegier, som romersk borgerskap, og unntak fra [[Lex Papia Poppaea]], en lov som regulerte ekteskap. I tillegg til dette, opphevet han skattene Caligula hadde innført på mat, og reduserte skattene for lokalsamfunn som var rammet av [[tørke]] eller [[hungersnød]].

En siste del av hans planer var å øke arealet for dyrkbar mark ved å drenere [[Fucinosjøen]], noe som også ville ha medført den fordelen at elven som gikk i nærheten ville ha blitt farbar året rundt.<ref>Tacitus ''Ann.'' XII 57</ref> En tunnel ble gravd gjennom bunnen av innsjøen, men planen ble en fiasko. Tunnelen var skjev og ikke stor nok til å føre vannet. Resultatet var en flodbølge som vasket bort en stor gladiatorutstilling som ble gjennomført som en feiring av åpningen, og Claudius måtte flykte sammen med de andre tilskuerne. Forsøket på å drenere innsjøen ble tatt opp igjen flere ganger senere, blant annet av keiserne [[Trajan]] og [[Hadrian]], og av [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] i middelalderen. Prosjektet ble gjennomført på 1800-tallet i regi av fyrst [[Alessandro Torlonia, 2. fyrste av Civitella-Cesi|Alessandro Torlonia]], noe som medførte at 650 km² dyrkbar mark ble tilgjengelig.<ref>Scramuzza (1940), Chap. 9, pp. 173–4</ref> Han utvidet den claudiske tunnelen til tre ganger sin opprinnelige størrelse.