Redigerer Christinegård (avsnitt)

==Bygningen==
Hovedhuset hadde samme beliggenhet som Modesta Formanns lystgård – høyt og fritt med utsikt over byfjorden. Huset er omgitt av den samme bastionen som gir anlegget en slottslignende karakter.

Adkomsten til huset er som på [[Kronstad hovedgård]] via en [[allé]] til en gårdsplass mellom hovedhus og bakbygninger. De laveste sidefløyene stenger innsynet inn til hagen, og den lukkede panelte veggen blir bare brutt av et inntrukket parti med inngangsdør. Over inngangsdøren er en buet balkong med seks kannelerte søyler med joniske kapitéler. Midtfløyen som har to etasjer reiser seg over sidefløyene. Sett fra hagen har bygningen en ren kubisk form, omkranset av veranda på tre sider. De rette linjene blir brutt av den buete verandaen i front og trappen ned til hagen. Verandaen og hovedinngangspartiet støttes av [[Dorisk søyleorden|doriske søyler]], mens hovedhusets dørportaler er prydet med [[Jonisk søyleorden|joniske søyler]].

Fasadene er strengt og regelmessig inndelt i vindusakser som det var vanlig i empiren. Portalen inn til huset er det eneste som bryter hovedfasadens skjema.

Vinduene er like høye i hver etasje og åtteruters. Huset har et relativt lavt pannetekt valmtak, svakt utsvaiet som hviler på en kraftig profilert gesims. Sammen med brede hjørnepilastre danner gesimsen en fast innramming av fasadene.

Det interessante ved oppbyggingen av Christinegård er virkningen som er oppnådd ved å understreke den toetasjes kubiske formen, ved å omgi den med en lav bred veranda og de enetasjes langstrakte sidefløyene. Huset skiller seg ut fra andre hus i Bergen ved at det har med sine vindusskodder og store [[veranda]] fått et tydelig sydlandsk preg.

===Planløsningen===
Planløsningen har gjennomløpende midtgang og store stuer på hver side, men har ikke senempirens stramme geometri lik den som finnes på [[Urdi]]. Salen i 2. etasje har et helstøpt interiør dannet av vinduer, dører, buet takform, skap og ovnsnisje.

Den særpregede utformingen og de mange detaljene vitner om at Christinegård er tegnet av en dyktig arkitekt, antakelig [[stadskonduktør]] [[Ole Peter Riis Høegh]]. En kan gjenkjenne motiver og detaljer fra andre av hans verk.

===Hage og parkanlegg===
Den arkitektonisk formede terrassehagen er skjermet av høye, hvitkalkede murer. Eierne av Christinegård bygget også utsiktspaviljongen [[Mon Plaisir]] i parkanlegget ovenfor gården. Til anlegget hørte det med en pakterbolig, vaskehus, fjøs, stall og Christinegårds fjellstue. Anlegget med 20-meters [[kjeglespill|kjeglebane]], biljardsal, saluttbatteri, parken med lysthuset Mon Plaisir skilte seg ut som noe av det fornemste i Bergen fra senempiren.

En ny veitrasé ble etableret i 1918 og skjærer i dag på skrå gjennom parken.