Redigerer Christina av Sverige (avsnitt)

== Religion ==
Christina var hele sitt liv svært tolerant mot andres religiøse overbevisning. Hennes lærer Johannes Matthiae sto for en mildere holdning enn lutheranere ellers. I 1644 foreslo han en ny kirkeordning, men ble nedstemt fordi den ble tolket som [[kalvinisme]]. Christina som da var blitt dronning, forsvarte Matthiae stikk i strid med kansler Oxenstiernas råd, men tre år senere måtte forslaget trekkes tilbake.

I 1647 ønsket geistligheten å innføre [[Konkordieboken]], som definerte korrekt lutheranisme og [[kjetteri]], slik at fri teologisk tenkning ikke lenger ville være mulig. Matthiae satte seg sterkt imot og fikk igjen støtte av Christina. Konkordieboken ble ikke innført.

Da [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] trakk tilbake [[ediktet i Nantes]] fra 1598, slik at franske protestanter igjen kunne forfølges, skrev hun et indignert brev, datert 2. februar 1686 rettet til den franske ambassadøren. Solkongen tok ikke dette nådig opp, men Christina ville ikke gi seg.

I Roma fikk hun pave [[Klemens X]] til å forby skikken med å jage [[jøder]] gjennom gatene under karnevalet. 15. august 1686 undertegnet hun en erklæring om at Romas jøder sto under hennes beskyttelse og undertegnet ''la Regina'' – dronningen.

Som ung dronning hadde hun selv vært i en presset situasjon, mens hun regjerte et protestantisk land og skjulte at hun personlig var katolikk. I august 1651 ba hun Riksrådet om å få abdisere, men ga etter for deres bønner om å fortsette som dronning. Hun hadde ført lange samtaler med [[Antonio Macedo]], tolken for [[Portugal]]s ambassadør. Han var [[jesuitt]] og i august 1651 tok han med seg et hemmelig brev fra Christina til jesuittgeneralen i Roma. Som svar på brevet dro to jesuitter på hemmelig oppdrag til Sverige våren 1652, under falske navn og forkledd som adelsmenn. Christina hadde flere samtaler med dem hvor hun blant annet ønsket å vite mer om katolisismens forhold til fornuft og fri vilje. For en kvinne som følte motvilje mot ekteskapet, måtte også katolisismen virke tiltrekkende med sin [[jomfru]]dyrkelse og forherligelse av [[sølibat]]et.

Alt dette måtte hun holde skjult for omgivelsene og det tok slik på henne at hun ble syk. I februar 1652 kom den franske legen [[Pierre Bourdelot]] til Sverige. I motsetning til datidens leger ellers hadde han ingen tro på [[årelating]], men beordret rikelig søvn, varme bad og sunne måltider som en motvekt mot det asketiske livet Christina hittil hadde ført. Hun var bare 25 år og burde glede seg over livet. [[Skuespill]] hadde alltid interessert henne, særlig [[Pierre Corneille]] med sin vekt på heroiske idealer. Bourdelot fikk kunstnere til å komme til det svenske hoffet, som i økende grad ble et kultursentrum.