Redigerer Christiania Spigerverk (avsnitt)

===Krigstiden===
Da krigen kom til Norge var Spigerverket en sentral bedrift. Hjemme hos verkets direktør [[Gunnar Schjelderup]] møttes næringslivets menn alt 13. april 1940 – for å områ seg under de nye betingelsene etter den tyske okkupasjonen. Møtet favnet landets viktigste industriledere, også Siemens-direktør [[Fridtjof Heyerdahl]] med meget nære tyske forbindelser. Året før hadde han vært æresgjest hos [[Adolf Hitler|Hitler]]. Møtet kom snart til enighet om at det var viktig «å få fiendtlighetene avbrutt». Det sentrale for bedriftslederne var å holde hjula i gang.<ref name="TV1"/>

Spørsmålet ble snart hvordan man skulle drive en bedrift som Spigerverket, mens man samtidig skapte et minimum av fordel for fienden. Da krigen kom hadde man alt laget granatstål for levering til [[Raufoss Ammunisjonsfabrikk|Raufoss]]. Dette første granatstålet ble skyndsomt gjemt under skrapjern, mens man bedyret overfor tyskerne at verket aldri hadde produsert rustningsstål. I [[1943]] troppet til slutt tyskerne opp i Nydalen med egen teknisk militærkommisjon, og påla Spigerverket å levere rustningsstål. Denne produksjonen ble imidlertid aldri effektiv.

Ønsket om å holde hjula i gang var i pakt med holdningen i ledelsen i [[hjemmefronten]] de første krigsårene, og forbindelsene var tette. Direktør Schjelderups bror, høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup|Thorleif Ferdinand Schjelderup]] var med i [[Administrasjonsrådet]] og senere sentral i den såkalte [[Kretsen]] som mer eller mindre formelt representerte London-regjeringa i Norge. Spigerverket er på mange måter et eksempel på hvordan Kretsens linje ble satt ut i livet: Her vokste motstanden mot tyskerne, men anlegget ble skånet. I motsetning til Oslo-bedrifter som [[Akers mekaniske verksted]] eller [[Asea Per Kure]] ble ikke Spigerverket mål for større sabotasjeaksjoner.

I løpet av krigen sank produksjonen ved Spigerverket til om lag det halve, til tross for at antallet ansatte økte fra 790 til 923. Mange av verkets folk ble arrestert av tyskerne, tre fra klubbstyret alt i [[1941]] i forbindelse med den såkalte [[melkestreiken]]. Blant dem var den senere [[Landsorganisasjonen i Norge|LO-lederen]] [[Tor Aspengren]]. Også mange i ledelsen ble tatt, eller måtte flykte til Sverige. I [[1944]] ble direktør Schjelderup arrestert. Han satt på [[Akershus festning|Akershus]] og [[Grini fangeleir|Grini]] til krigens slutt.<ref name="EBS1"/>

Men om produksjonen sank i krigsårene, gjorde ikke prisene det. Spigerverket ble på ingen måte utarmet av krigen. Tvert i mot ble mye av verket modernisert i disse årene: Alt i 1941 sto dets nye administrasjonsbygg ferdig. Samme år kom tredje stålovnen på plass. Kokillestøperiet ble opprettet i 1944. Verket tok også over eiendommen [[Bakke Mølle]], sentralt i Nydalen. På Spigerverket kom krigsårene til å legge grunnlaget for nye oppgangstider.

Da freden brøt løs innledet man umiddelbart en hektisk opprustning i Nydalen. Snart sto nytt ''finvalseverk'' ferdig (1948), ny ''Hall I'' for trådtrekkeriet (1948), ny ''Hall II'' (1950) og ny ''Hall III'' (1953). I stålverket bygde man ny ''Ovn IV'' (1951), på den tiden Europas største i sitt slag. Så fulgte nytt ''blokkvalseverk'' (1952). De kommende årene skulle disse satsingene gi seg utslag i dramatisk økning i produksjonen.