Redigerer Christian Bernstorff (avsnitt)

==== Napoleons fastlandssperring ====
Kronprins Frederiks ønske i 1805 om å oppholde seg i Holstein, gjorde ledelsen av utenrikssaker vanskelig. Bernstorff måtte oppholde seg hos kronprinsen i [[Kiel]]. Samtidig skulle hans bror Joachim Bernstorff som direktør stå i spissen for utenriksministeriet i København og der forhandle med de fremmede diplomater. De viktigste sakene ble da meldt til Kiel, så kronprinsen etter Bernstorffs råd kunne ta en beslutning. Beslutningen ble deretter meldt tilbake til København for å få den sinnssyke [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VIIs]] godkjennelse.

Den danske regjering og Bernstorff hadde under [[Napoleonskrigene]] avgjort sympati med Frankrikes motstandere.<ref name=":0" /> Man var forberedt på den mulighet, at Napoleon ikke ville respektere statens nøytralitet i lengden, og i så fall ville man slutte sig til hans fiender. Dette var likefrem uttalt til Storbritannia, og selv om det var bitre uenigheter med britene om oppbragte handelsskip, især etter Napoleons [[Fastlandssperringen|fastlandssperring]] i november 1806, hadde bragt britene til mer enn tidligere å ville hindre den nøytrale handel, holdt Bernstorff og regjeringens andre medlemmer forholdet for sikkert over for England. De var bestemt på å avvise enhver oppfordring fra Napoleons side om å slutte seg til.

Etter [[freden i Tilsit]] i juli 1807 bestemte Napoleon seg for å oppfordre Danmark–Norge å slutte seg til blokaden av fastlandet.<ref name=":0" />  Allerede før regjeringen mottok oppfordringen, hadde britene igangsatt [[Slaget om København (1807)|angrepet på København og det såkalte flåteranet]]. Bernstorff og kronprinsen førte 7. august samtaler i Kiel med den engelske utsending Jackson. Britene krevde pant av Danmark–Norge, deriblant også rådighet over den dansk–norske flåten, noe Danmark-Norge avviste.