Redigerer Che Guevara (avsnitt)

=== Cuba etter revolusjonen ===
[[Fil:CheyFidel.jpg|thumb|Che Guevara og [[Fidel Castro]] i 1961]]
I 1959 ble Guevara utnevnt til «en kubaner av fødsel» av den nye regjeringen med Fidel Castro i spissen. I samme måned tok han ut skilsmisse fra Hilda Gadea, som han ikke hadde møtt siden han forlot Mexico i november 1956. Den [[2. juni]] [[1959]] giftet han seg med et kubanskfødt medlem av 26. juli-bevegelsen, [[Aleida March]], som han i praksis hadde levd sammen med siden høsten 1958. 
 
Guevara ble omtrent samtidig utnevnt til direktør for fengselet «La Cabaña-fortet», og gjennom seks måneders tjeneste (2. januar til 12. juni 1959) overvar han rettssaker og henrettelser av toppledere i det tidligere Batista-regimet, medlemmer av det hemmelige politiet [[BRAC]] (''Buró de Represión de Actividades Comunistas'' – «Byrået for undertrykkelse av kommunistisk aktivitet»), torturister og militante politiske motstandere.

Den 7. oktober 1959 ble Guevara utnevnt til leder i det nasjonale institutt for jordreform, og 26. oktober 1959 til president i [[Den cubanske nasjonalbank|Den kubanske nasjonalbanken]]. Det virker noe ironisk at Guevara, som bare hadde forakt for penger og materielle goder, ble utnevnt til president i nasjonalbanken. Che Guevara viste da sin misnøye med å signere pengesedlene med kun sitt tilnavn, ''Che''<ref>[http://www.ticket-to-timbuktu.com/2011/11/collectors-corner-no-27/ Ticket to Timbuktu: Che Guevara signed banknotes? You must be joking] {{Wayback|url=http://www.ticket-to-timbuktu.com/2011/11/collectors-corner-no-27/# |date=20140525232223 }} Besøkt 24. mai 2014</ref>.

Senere tjenestegjorde han som industriminister (utnevnt [[23. februar]] [[1961]]), og det var i denne rollen at han gjorde mye for å formulere innholdet i den kubanske sosialismen. I boken «Guerrilla Warfare» tar han til orde for den kubanske modellen for revolusjon. I denne blir revolusjonen initiert av en liten gruppe geriljakrigere som ikke er avhengig av større militære enheter. Denne strategien skulle senere få katastrofalt resultat for Che Guevara i Bolivia.

Som sentralbanksjef og industriminister var han delaktig i å [[nasjonalisering|nasjonalisere]] økonomien på Cuba.

I tiden som sjef for Nasjonalbanken og industriminister fant han tilbake til sin gamle forkjærlighet for sjakk. I 1962 organiserte han den første ''Capablanca Memorial'' på Cuba, en internasjonal sjakkturneringen som har vært arrangert nesten hvert år siden. Cubas nasjonalbank var hovedsponsor, og turneringen kunne han lokke med store pengepremier.<ref>[http://www.bworldonline.com/content.php?section=Sports&title=Capablanca-Memorial&id=87821 Buisiness World Online: Capablanca Memorial ''(publisert 22. mai 2014)''] Besøkt 26. mai 2014</ref>

Så tidlig som i 1959 sies det{{Av hvem}} at Guevara bidro til å organisere revolusjonære aktivitet i utlandet, først i [[Panama]] og deretter i [[Den dominikanske republikk]] (ledet av [[Henry Fuerte]] «El Argelino» og  [[Enrique Jiménez Moya]]), som ble styrt av en av datidens blodigste diktator i Latin-Amerika, [[Rafael Leonidas Trujillo|Rafael Leónidas Trujillo]]. I et av disse revolusjonsforsøkene omkom [[Camilo Cienfuegos]]’ rådgiver, Ramón López (Nené). Noen{{Hvem}} mener derfor at revolusjonsforsøkene må ha blitt initiert eller støttet av folk som stod Camilo Cienfuegos svært nært, og at Che Guevara nok spilte en mer tilbaketrukket rolle. 
 
I 1960 losset det franske skipet [[La Coubre]] ammunisjon i havnen i Havanna. En eksplosjon om bord i skipet skadet mange mennesker og Guevara – som var på vei til sin jobb i Nasjonalbanken – kom til og ga førstehjelp. Like etter inntraff en ny og langt mer voldsom eksplosjon. I alt 75 mennesker ble drept og over 200 skadd. Det er uklart om eksplosjonene var et uhell eller en terroraksjon. De som hevder at eksplosjonene skyldtes en terroraksjon, legger ansvaret på [[Central Intelligence Agency|CIA]] og deres agent [[William Alexander Morgan]].<ref>[http://www.latinamericanstudies.org/cuban-rebels/dockworker.htm Latin American Studies - The Miami Herald 7. mars 1960: Dockworker set ship blast in Havana, American claims] Besøkt 24. mai 2014</ref>