Redigerer Charles James Fox (avsnitt)

=== Den franske revolusjon og Napoleonkrigen ===
I begynnelsen av 1790-tallet oppstod en rift i Fox' leir. Etter at Burke, som ikke kunne fordra hans glede og lovtale over [[den franske revolusjon]], i mai 1792 demonstrativt i underhuset oppgav all forbindelse med ham, gikk han under de nærmeste år med flere andre av sine tilhengere, som Portland, [[William FitzWilliam, 4. earl FitzWilliam|FitzWilliam]] og [[George Spencer, 2. jarl Spencer|Spencer]], over til regjeringspartiet. Grunnen til det var hans standpunkt både i den ytre og i den indre politikken. Han påstod at ministeriet ikke hadde tatt tilbørlige steg for at unngå den franske krig som utbrøt i 1793, og fordret ivrig til fred. Han angrep ledelsens strenge tiltak mot den demokratiske bevegelse i landet og ivret for reformer som det beste middel for å tilfredsstille de misfornøyde.  

I tiden 1797-1802 deltok Fox bare unntaksvis i parlamentets overlegninger og levde på sitt landsted St Anne's Hill, sysselsatt med omfattende studier, hagebruk og forberedelser til en historie over [[den engelske revolusjon i 1688]], som han imidlertid bare fikk skrevet litt av. Etter [[Act of Union 1800|unionen med Irland (1800)]] uttalte seg han til fordel av [[katolikk]]erne på øya og mente at de hadde rett til å kreve valgbarhet til parlamentet. 

De i 1801 avsluttede [[freden i Amiens|fredsforhandlingene med Frankrike]] histe han med bifall. Da krig brøt ut igjen i 1803 på nytt, talte han snarere for enn mot den og skulle i 1804 ha blitt medlem av Pitts andre kabinett, om ikke kongen hadde satt seg imot det. Etter Pitts død, i 1806, måtte imidlertid kong Georg III lå all motstand falle, og Fox dannet sammen med [[William Wyndham Grenville]] et kabinett hvori han selv var utenriksminister (''the ministry of all the talents''). 

I sin forhåpning om å vinne [[Napoleon I]] for en akseptabel fred ble han snart sveket, og for hans streben for slavehandelens avskaffelse, inledet ved en av ham gjennomdrevet berømt underhusresolusjon den 10. juni 1806, satte døden en grense.