Redigerer Chanson de geste (avsnitt)

== Arv og tilpasninger ==
Chansons de geste skapte en egen mytologi som levde videre lenge etter at de kreative kreftene i sjangeren selv var blitt tilbakelagt. De [[Italia|italienske]] epikker til [[Torquato Tasso]] med ''La Gerusalemme liberata'' (''[[Det befridde Jerusalem]]'') fra [[1581]], ''[[Orlando Innamorato]]'' (''Den forelskede Orlando'', [[1495]]) av [[Matteo Boiardo]], og ''[[Orlando furioso]]'' (''Den rasende Orlando'', [[1516]]) av [[Ludovico Ariosto]], er alle grunnlagt i forlengelsen av chansons de geste og handler om de legendene fra Karl den stores hoff i kampen mot maurene. 

Som sådan ble deres hendelser og handlingsgang senere sentralt i verkene til den [[England|engelske]] forfatteren [[Edmund Spenser]]s ''[[Faerie Queene]]'' (''Alvedronningen'') mellom [[1590]] og [[1596]] hvor Spenser istedenfor å fortelle om [[kristendom]]mens triumf over [[islam]] forteller om [[protestantisme]]ns triumf over [[katolisismen]]. Den [[Tyskland|tyske]] poeten [[Wolfram von Eschenbach]] baserte hans ufullstendige epos ''[[Willehalm]]'' fra 1200-tallet, bestående av 78 manuskripter, på livet til Vilhelm av Gellone/Orange, altså den før nevnte ridderen [[Guillaume]] som ble sunget om i ''Chanson de Guillaume''.

Chansons de geste fant også videre nedtegnelse i en [[island]]sk saga om Karl den store, ''Karlamagnús saga'' som gjenforteller ''Rolandskvadet'', men også i de norrøne [[kjempevise]]ne på [[1300-tallet]] som forstørret og overdrev lik de tidligere [[fornaldersaga]]ene hadde gjort. På [[Norge|norsk]] ble ''Rolandskvadet'' også gjort om til en [[ballade]].