Redigerer Cesare Beccaria (avsnitt)

=== Politikk og senere liv ===
Beccarias prinsipper var basert på fornuften, oppfattelsen av staten som en form for kontrakt som er inngått av dens borgere, og først og fremst, [[utilitarisme]]ns prinsipp, den største lykke for det størst mulige antall.{{tr}} Beccaria hadde utviklet dette prinsipp i samarbeid med Pietro Verri, og hadde stor innflytelse på [[Jeremy Bentham]]s arbeide med å utforme prinsippet til en selvstendig filosofisk retning.{{tr}}

Foruten å fordømme dødsstraffen (av to grunner: den første at staten ikke har rett til å ta en borgers liv, den andre at dødsstraffen ikke er en konstruktiv eller anvendelig form for straff), utviklet Beccaria i sin avhandling en mengde innovative og høyst innflytelsesrike prinsipper: straff skulle ha en preventiv virkning og ikke være en funksjon av hevn; rettshandlinger skulle være offentlige; og endelig, hvis en straff skulle være effektiv skulle den falle kort tid etter forbrytelsen.{{tr}}

Sammen med Verri-brødrene reiste Beccaria til [[Paris]], hvor han ble varmt mottatt av franske opplysningsfilosofer.{{tr}}

I november [[1768]] ble Beccaria utnevnt til professor i jus og økonomi på [[Palatineruniversitetet]] i Milano, en stilling som var opprettet spesielt for ham.{{tr}} Hans forelesninger om statsøkonomi var basert på en streng utilitarisme, og var som sådan i overensstemmelse med den engelske økonomiske skole.{{tr}} Forelesningene ble senere posthumt utgitt. Beccaria formådde aldri å utgi en ny klassiker på høyde med ''Dei Delitti e Delle Pene'', han forsøkte flere ganger med skriftlige arbeider, men ut over et lite verk om litterær stil, rakk han aldri å ferddigstille dem.{{tr}}

I [[1771]], ble Beccaria medlem av Milanos høyeste økonomiske råd; og i [[1791]] ble han utnevnt til det utvalg som skulle reformere lovsamlingen. Han klarte her å gjøre en verdifull innsats.{{tr}} Han døde i Milano.

Hans datter Giulia var mor til [[Alessandro Manzoni]], en berømt italiensk romanforfatter og dikter som blant annet skrev ''I Promessi Sposi'', en av de første italienske historiske romaner og ''Il 5 Maggio'', et dikt om Napoleons død.