Redigerer Carl von Ossietzky (avsnitt)

=== ''Weltbühne''-saken ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B0527-0001-861, Carl von Ossietzky vor der Strafanstalt Berlin-Tegel.jpg|miniatyr|Foran fengselet i Berlin i 1932 fra venstre: [[Kurt Grossmann]] og [[Rudolf Olden]], begge Deutsche Liga für Menschenrechte; Carl von Ossietzky, Alfred Apfel, advokat og [[Kurt Rosenfeld]].]]
Ossietzky ble tiltalt en rekke ganger, enten som følge av egne skriverier, eller som ansvarlig redaktør. Den mest kjente var ''Weltbühne''-saken fra 1929. Artikkelen «''Windiges aus der Deutschen Luftfahrt''» (''Luftig fra den tyske luftfarten)'' av Walter Kreiser, avslørte at flyvåpenet i [[Reichswehr]] ble opprustet. Dette var i strid med [[Versaillestraktaten]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.versailler-vertrag.de/vv5.htm#53|tittel=Der Versailler Vertrag (V.Teil)|besøksdato=2022-09-10|verk=www.versailler-vertrag.de}}</ref> Artikkelen bygget kun på åpent tilgjengelige kilder, men [[Reichsgericht]] dømte likevel Kreiser og Ossietzky til ett og et halvt års fengsel for landsforræderi og spionasje. Ossietzky ble frifunnet for å ha publisert en artikkel av Tucholsky der det ble uttrykt at «soldater er mordere». Rettssaken ble holdt for lukkede dører, dommen kunne ikke ankes og heller ikke kritiseres.<ref name=":32">{{Kilde artikkel|tittel=Om Hamsuns rolle i Ossietzkysaken|publikasjon=Bokvennen (Bokvennen forlag) : bladet for bokelskere. 2004 Vol. 16 Nr. 3|url=https://www.nb.no/items/13de5bb3023d33e3f2e99f5e32642dba?page=3&searchText=%22Carl%20von%20Ossietzky%22|dato=2004|forfattere=Inge Eidsvåg}}</ref><ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118590391.html#ndbcontent|tittel=Ossietzky, Carl von - Deutsche Biographie 19 (1999), S. 610-611 [Online-Version]|besøksdato=2022-09-08|dato=1999|fornavn=Dirk|etternavn=Grathoff|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.textlog.de/tucholsky-kriegsschauplatz.html|tittel=Tucholsky - Krieg: Der bewachte Kriegsschauplatz|besøksdato=2022-09-11|verk=www.textlog.de}}</ref>

Kreisler rømte til Paris. Ossietzky møtte til soning i [[Justizvollzugsanstalt Tegel|Tegel-fengselet]] ikke av lojalitet, men fordi han ville være mer brysom for myndighetene i fengselet enn utenfor. Han opplevde anklagen om forræderi som sterkt krenkende. Han var redd for at høyresiden ville ha brukt en rømning til å kaste ytterligere mistanke mot ham. Etter åtte måneder ble han benådet som en del av juleamnestiet i desember 1932.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Ein martyr for freden : (Carl von Ossietzky)|etternavn=Slapgard|fornavn=Bjarne|utgiver=A. S Lunde & Co Forlag|år=1947|sider=12|sitat=Og mange utrygge ville rykkje på akslene: Det måtte likevel vera noko myglut!}}</ref>   

Ossietzkys datter, [[Rosalinda von Ossietzky-Palm]], begjærte i 1980-årene [[gjenopptakelse]] av saken, men kravet ble avslått av [[Berlins kammerrett|Berlins øverste domstol]]. Den føderale høyesterett [[Bundesgerichtshof]] forkastet anken. Avgjørelsen ble begrunnet med at en feil anvendelse av reglene i den opprinnelige dom i 1931, ikke var tilstrekkelig grunn for gjenopptakelse etter straffeprosessordningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrr-strafrecht.de/hrr/3/92/3-stb-6-92.php|tittel=BGH   StB 6/92 - 3. Dezember 1992 (KG Berlin) · hrr-strafrecht.de|besøksdato=2022-09-11|verk=www.hrr-strafrecht.de|sitat=Fehlerhafte Rechtsanwendung für sich allein ist kein Wiederaufnahmegrund nach der Strafprozeßordnung.}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Fortid, nåtid og fremtid i tysk rettspolitisk debatt : 11 artikler|etternavn=Papendorf|fornavn=Knut|utgiver=Institutt for kriminologi og rettssosiologi|år=2002|utgivelsessted=Oslo|sider=551 flg|kapittel=Noen betraktninger omkring Ossietzky-saken}}</ref>