Redigerer Carillon (avsnitt)

=== Kunsten å stemme en klokke ===
En klokke slår ikke en tone, men en [[Akkord (musikk)|akkord]], som beskrives som en molloktav. En ustemt klokke rett fra støperiet kalles jomfru-klokke (maidenbell), og ut 1500-tallet var det ikke mulig å stemme en klokke etter den var støpt. Mange tilfeldigheter i utforming og støpeprosess avgjorde hvor vellykket resultatet var. Klokkens profil er også viktig: en harmonisk klokke idag har høyde like bredde på munningen. Enkelte støperi leverer fortsatt ustemte klokker og jomfruklokker er fortsatt vanligst ved tyske klokkestøperier. Russiske klokker leveres som jomfruklokker. Den intense interessen for klokkespill i Holland i det 16. århundre førte til en søken etter perfeksjon i støpe- og stemmekunst for å finne den beste klokkeklangen til å spille toner. Fra rundt 1630 ble kunsten å stemme klokker oppdaget og utviklet, et gjennombrudd som ble bevart som en familiehemmelighet hos ett støperi i Nederland og ikke gjenoppdaget før nær 250 år senere. Ved hjelp av en blind musiker, van Eyck, ble toneleiet innen overtonerekken til hver klokke kartlagt ved å lytte til resonans til hver overtone. van Eyck demonstrerte at et vinglass resonnerte da han plystret inntil, og kunne påvise overtoner i glasset uten å berøre det. Stemmegaffel ble ikke utviklet før på 1700-tallet.  Brødrene Francois og Pieter [[Hemony]] anstrengte seg innen metallurgi, klokkeutforming og tonestemming og oppdaget at en klokkes overtoner kunne avstemmes ved å gravere bort metall innvendig på dreiebenk fra ulike segmenter i klokken. Da var det ikke bare indre harmoni i klokken, men mulig å avstemme en serie klokker seg imellom. Ved deres mer vitenskapelige tilnærming oppnådde de renstemte klokker som var overlegne all tidligere produksjon og produserte fra midten av 1600-tallet over femti carillon. Første carillon fra Hemony ble levert i [[Zutphen]] i 1644 etter møysommelige studier av intonasjon. Kunsten å stemme klokker forble en firmahemmelighet og det gikk over 200 år etter Pieter Hemonys død i 1680 før klokkestemming var i nærheten av deres kunst - da på de britiske øyer. Fra slutten av 1800-tallet kunne John Taylors og Gillett and Johnson levere stemte klokker, og klokkestemming ble mer alminnelig kjent blant klokkestøpere fra ca 1920.

[[Fil:Van_Eyck_and_Hemony_Brothers_1875_Drawing.png|thumb|1875 kobberriss av brødrene Hemony med Jacob van Eyck]] [[Fil:Beiaard Lebuïnuskerk.JPG|thumb|Lebuïnuskerk i Deventer har et klokketårn med eldste [[Hemony]]carillon som fortsatt spiller. Det ble støpt i Zutphen i 1647.]]

Hver klokke stemmes etter 5 toner, som en mollakkord. Selve slagtonen lar seg ikke måle, et kompleks med lydbølger som interferer. Foruten Primtonen høres en liten ters, kvint og nominal (oktav over), ledsaget av en «hum» én oktav under i etterklangen. Denne ferdigheten og arbeid blant entusiaster som [[Jef Denyn]] i [[Mechelen]] førte til en ny oppblomstring av Carillon i Europa og USA. Klokkespill er stadig i utvikling og kan regnes som et pionerinstrument.