Redigerer Caproni Ca.60 (avsnitt)

==Testflyvningen==
Den andre flygingen fant sted på 4. mars. Semprini (i henhold til hva han fortalte senere) akselererte flyet til 100 eller 110&nbsp;km/h  og Transaereo tok av, og begynte å klatre i en skarp nese-up stilling. piloten  redusert gasspådraget, men da flyets hale begynte å falle og flyet mistet høyde, kom ut av kontroll. Halen traff vannet og ble raskt etterfulgt av nesen på flyet, som braste inn i overflaten, brøt opp deler av skroget. I forrere vingepar falt i vannet sammen med flyets nese, mens den midte og bakre vingen, sammen med halen, holdt seg  flytende. Piloten og maskinisten kom seg uskadet fra vraket.
[[Fil:Il_Caproni_Ca.60_dopo_l'incidente,_4_marzo_1921.png|miniatyr|Vraket av Transaereo slepes til land etter ulykken, 4. mars 1921. Båten kan være den samme som forstyrre flyets avgang, eventuelt forårsaker at den krasjet.]]
Caproni som kom fra Vizzola Ticino med bil, var forsinket, og kom til bredden av Innsjøen Maggiore etter at Transaereo hadde krasjet. Han har senere kommentert, «Så lite frukt av så mange års arbeid, et fly som var med på å danne grunnlaget for fremtidig luftfart, alt er tapt i et øyeblikk. Men man må ikke bli sjokkert hvis man ønsker å gå videre. Veien til fremgang er strødd med lidelse»

På det tidspunkt ble ulykken forårsaket av to samtidige årsaker. Først kjølvannet av en dampbåt som navigerte på sjøen i nærheten av området hvor  
Transaereo akselererte, det ble antatt at dampbåten hadde uheldige virkninger på omgivelsene idet avgangen skulle skje, ettersom vannturbulenser kunne forstyrre flybåtens bevegelser på vannoverflaten. For det andre, testpilot Semprini ble beskyldt for å ha holdt tilbake i et forsøk på vinne høyde, mens han skal ha utført korrigerende manøvreringer, for eksempel å senke nesen for å få fart. En annen teori antyder den nevnte båt var en ferge fullastet med passasjerer og Semprini (som bare utførte taksing, for han mente ikke å ta av før Caproni hadde ankommet), var plutselig tvunget til å ta av, til tross for manglende fart, for å unngå en kollisjon. I henhold til nyere teorier om årsaken til ulykken var trolig at de sandsekker som hadde vært plassert i flyet for å simulere vekten av passasjerer; ikke å hadde vært festet til sitteplassene, og kan ha skled bakover i skroget under avgangen. Med halen tynget ned av denne ekstra belastningen, ble flyet ukontrollerbar og nesen løftet mer og mer opp i været inntil Transaereo steilet og voldsomt traff vannet med halen først.
[[Fil:Museo_dell'Aeronautica_Gianni_Caproni_Ca.60_(2).JPG|miniatyr|De bevarte fragmenter av støttebein og den nedre fremre delen av de viktigste hull, 
utstilt på Gianni Caproni Museum of Aeronautics]]
[[Fil:Caproni_Ca.60_fragments_in_the_Volandia_aviation_museum.JPG|miniatyr|Mer bevarte fragmenter (en del av en av truss-lenser og en av de hydrofoiler) er utstilt på Volandia.]]
Fordi fotografen var med i samme bil som Caproni, eksisterer ingen bilder av avgangen eller havariet, men mange bilder ble tatt av vraket.
Flybåten ble påført store skader i ulykken, men de bakre to tredjedeler av skroget og midtre- og aktre vingesett var nesten intakt. Transaereo måtte taues til land, hvilken utløst nye skader. Den ble tauet over innsjøen av en båt som kan ha vært den samme som den som hadde forstyrret avgangen, og den ble skadet ytterligere under tauingen: 
En betydelig mengde vann lekket inn i skroget og skroget var delvis under vann, mens de sentrale og akter vingesettene fikk skader og var delvis kollapset i vannet.
Muligheten for å reparere Transaereo etter å ha fått oversikt på skadeomfatningen var ansett for å være tvilsomme. Etter ulykken var bare de metalliske deler og motorer fortsatt brukbare. Nesten alt av tre måtte bygges om. Kostnadene av reparasjoner, i henhold til Caproni, ville beløpe seg til en tredjedel av den totale kostnaden for å bygge prototypen, og han tvilte på at selskapets ressurser ville være tilstrekkelig til å bære en slik økonomisk innsats.

Allerede 6. mars hadde Caproni begynte på arbeidet med å vurdere endringer for å videreføre prosjektet med en 100-passasjer transatlantisk flybåt. Han var sikker på at Transaereo var en lovende maskin, og bestemte seg for å bygge en 1/4 skala modell for å teste konseptet.
Etter å ha drøftet med De Siebert og [[Ivanoe Bonomi]] som hadde vært i Ministry of War inntil nylig), var Caproni overbevist om at han kunne bygge en 1/3 skala modell og Bonomi lovet at hvis han vant valget, ville hans regjering gi ham all den økonomiske støtte han trengte. Imidlertid, selv om Bonomi faktisk ble statsminister i juli, var det mer presserende politiske prioriteringer som til slutt førte til at prosjektet med Transaereo ble oppgitt.

Selv om det var ikke vellykket i slutten, Caproni Ca.60 fortsetter å bli betraktet som «en av de mest ekstraordinære flyene som noensinne er bygget».