Redigerer Cappella Sassetti (avsnitt)

=== ''Bekreftelsen av fransiskanernes styre'' ===
Denne scenen i den øvre midtveggen skildrer Frans av Assisi når han bli mottatt av pave Honorius III i katedralen i Sant Giovanni in Laterano på den tiden da [[Fransiskanerordenen]] ble sanksjonert av paven. Figurene er portrettert i et katedralinteriør, slik at kapellets buegang ligner på en triumfbue i kirken. Scenen er satt i Firenze i stedet for Roma, bakgrunnen viser [[Piazza della Signoria]], [[Palazzo Vecchio]] og Loggia dei Lanzi som på den tiden ikke hadde statuer. Denne bruken av byen var en indikasjon på den makt og status som Firenze hadde antatt, og i humanismekretser ble den ansett som et nytt Roma eller Jerusalem.

En tegning som nå er i Berlin viser at Ghirlandaio i utgangspunktet hadde tenkt seg en mer tradisjonell ikonografi etter freskene i Santa Croce og uten portretter, men senere endret han dette og delte billedrommet inn i tre plan: trinnene, kirken og bakgrunnen. Til høyre i forgrunnen er Sassettis svigerbror, Gonfaloniere di Giustizia Antonio di Puccio Pucci,Sassettis arbeidsgiver [[Lorenzo de' Medici]], Francesco Sassetti selv og hans sønn Federico. Lorenzo løfter hånden for å hilse på Angelo Poliziano, veilederen til hans sønner som sammen kommer stigende opp trappa. Dette er Giuliano di Lorenzo de' Medici | Giuliano, Piero di Lorenzo de' Medici | Piero og Giovanni, den fremtidige [[pave Leo X]], etterfulgt av andre medlemmer av det Humanistiske Akademi, Luigi Pulci og Matteo Franco. Sassetti peker på sine eldre sønner på den andre siden av trappen: Galeazzo, Teodoro og Cosimo.

Dette maleriet, som regnes som et av Ghirlandaios mesterverk, gir oss noen av de mest pålitelige portrettene av disse forskjellige menneskene fra det 15. århundre, ettersom i motsetning til et verkene av Botticelli som også malte medlemmer av Medicifamilien, er de verken stilisert eller ser ut til å være idealisert.