Redigerer Cape Breton (avsnitt)

== Økonomi ==
Cape Breton har to viktige kulleier, nemlig Sydney Coal Field på den sørøstre delen av øya ved atlanterhavskysten. Disse kulleiene var gjennom 1800-tallet og fram til etter 2. verdenskrig blant de største private arbeidsgiverne i Canada. Inverness-kullfeltet vest på øya er betydelig mindre, men her var det også flere gruver tidligere. Sydney har tradisjonelt vært den største havnebyen, med en beskyttet, naturlig havn. Sydney er også det største handelssenteret, og der gis øyas dagsavis, The Cape Breton Post, ut. Sydney har også det eneste aktive fjernsynsstudioet, CJCB-TV og flere radiostasjoner. Fra Marine Atlantic Terminal i North Sydney går det ferger til Channel-Port aux Basques på [[Newfoundland]], og om sommeren også til Argentia på Newfoundland. 
Point Edward på vestsida av Sydney Harbour er en tidligere kanadisk marinebase som nå brukes til private formål. Canadas Kystvaktskole, Canadian Coast Guard College, befinner seg i nærheten, nemlig i Westmount. Glace Bay er den nest største byen og var det største gruvesenteret før den siste gruven ble stengt på 1980-tallet. Glace Bay var også et viktig jernbaneknutepunkt og sentrum for fiskeriene. Tidligere var Glace Bay den største byen i hele Nova Scotia. 

Port Hawkesbuy ble en viktig havn etter at Canso Causeway, moloen til fastlandet, ble fullført og en ny, dyp og beskyttet havn oppsto. Canso-stredet er åpent for skip av samme størrelse som de som passer i Saint Lawrence Seaway, og havna i Port Hawkesbury kan ta de dypest gående fartøyene. 

Industrien på Cape Breton har møtt store utfordringer med stengningen av de viktige kullgruvene. Øyboerne har derfor blitt tvunget til å omstille seg mot reiseliv, call-sentra, småindustri og industri som lager bildeler, farmasøytiske produkter og vindusglass. 

Mens byområdet rundt Sydney har gjennomgått en tøff omstilling, har livet på landsbygda vært mer stabilt, med en blanding av fiske, skogbruk, småskala landbruk og reiseliv. Særlig har reiselivet økt i betydning. Det største trekkplasteret er Cabot Trail, en malerisk kyststrekning langs den nordlige delen av øya som hvert år tiltrekker 400 000 gjester. Fort Louisbourg, den franske festningen som er blitt gjenreist, bygger opp under øyas spennende historie. Øya legger også vekt på sin keltiske arv og avholder Celtic Colours Festival hver oktober. Gaelic College of Celtic Arts and Crafts blir aktivt brukt i markedsføringen.