Redigerer Canterbury-fortellingene (avsnitt)

== Betydning ==
Det er flere ganger blitt argumentert at det største bidraget som dette verket har tilført engelsk litteratur var i popularisere dagligspråk og dialekt, men først og fremst ved å bruke [[engelsk språk]] istedenfor [[fransk]]-[[normannisk]] eller [[latin]] som var det vanlige på Chaucers tid. Likevel var det flere av Chaucers samtidige — [[John Gower]], [[William Langland]], og den såkalte [[Pearl Poet]] — som også skrev betydelige verker på engelsk, noe som gjør det vanskelig å avgjøre i hvilken grad Chaucer kan få æren for å ha startet en retning heller enn å ha vært deltager i den.

I [[2004]] var professor Linne Mooney i stand til å identifisere en skriver som arbeidet for Chaucer som en Adam Pinkhurst. Mooney, som da var professor ved [[Universitetet i Maine]] og besøkte et medlem av [[Corpus Christi College (Cambridge)|Corpus Christi College]] ved [[University of Cambridge]] klarte å finne en overensstemmelse mellom Pinkhursts signatur på ed med hans håndskrift på en kopi av Canterbury-fortellingene som han hadde skrevet av fra Chaucers arbeidskopi.

Canterbury-fortellingene kan også fortelle den moderne leser mye om det «okkulte» på Chaucers tid, spesielt i henhold til [[astrologi]] og astrologiske kunnskap som var alminnelig på Chaucers tid. Det er hundrevis om ikke tusener av astrologiske hentydninger som er funnet i verket, noen er ganske åpenbare mens andre er mer tilslørte.

Mens noen lesere forsøker å tolke personene i ''Canterbury-fortellingene'' som historiske figurer ønsker andre lesere å tolke deres betydning i mindre bokstavelig retning. Etter en analyse av hans ordvalg og uttrykksmåte og historiske sammenheng synes det som om hans verk utvikler en kritikk mot samfunnet av hans tid. Innenfor et antall av hans beskrivelser, hans kommentarer kan synes smigrende, men ved listig språkføring er fremstillingene til syvende og sist kritisk til figurenes handlinger. Isteden virker det som om Chaucer skaper fiktive figurer som er generelle representasjoner av folk i deres arbeid og klassebakgrunn. Med en forståelse for middelalderens samfunn kan man observere en finurlig kritikk mot medlemmer av samfunnet som opptrer tilsvarende som Chaucers pilegrimer.