Redigerer Camiguin (avsnitt)

==Historie==
Navnet  Camiguin kommer fra det camiguinske ordet “Kamagong”,  et tre av ibenholtfamilien trives nær innsjøen  Mainit I provinsen Surigao del Norte.  Urinnvånerne i Camiguin innvandret fra Surigao kjent som “manobos”.  “Kinamiguin” er det opprinnelige språket på Camiguin og har mange likheter I struktur og oppbygning  som dialekten i Surigao.

===Spansk kolonitid===
Eldre spanske dokumenter tyder på at de velkjente oppdagerne, Ferdinand Magellan og [[Miguel Lopez de Legazpi]] gjorde landhugg i Camiguin i henholdsvis årene 1521 og 1565.  Den første spanske bosetningen er senere kjent som Guinsiliban grunnlagt i 1598. Guinsiliban er avledet av det eldre kamiguinske ordet “Ginsil-ipan” som betyr  “å se etter pirater fra et vakttårn”. Et eldre spansk vakttårn hvor kamguinerne  hadde vakthold for Moro pirater star ennå i Guinsiliban.  

Den første spanske hovedbosetningen  ble bygd ferdig i 1679 og ble kalt Katagman eller Katadman (kjent i dag som [[Catarman (Camiguin)|Catarman]]).  Bosetningen vokste og utviklets seg til det som nå er kjent som barangay Bonbon. 1. mai 1871 hadde Mt. Daan et utbrudd og ødela Catarman.  En del av byen sank under sjøen. Etter utbruddet  ble bosetningen flyttet til den nåværende plasseringen av bysenteret. I dag, alt som er igjen av gamle Catarman er ruinene av den eldre Spanske kirken,  et kloster og et klokketårn.

Sagay, lokalisert sør av Catarman, var grunnlagt som by i 1848. Ordet Sagay er avledet fra det giftige frukttreet som vokser I området.  Mambajao ble en by i 1855. Navnet er  en sammensmelting av  Visaya – ordet  “mamahaw”, som betyr å lage frokost,  og “bajao”, som er rester av kokt ris. Tidlig på 1900-tallet blomstret Mambajao  til å bli den viktigste havnebyen I nordre Mindanao. Mahinog ble etablert som kommune i 1860. Navnet Mahinog kommer fra Visaya -ordet som betyr  “å modne” eller “å bli moden”. Selv om Guinsiliban var den eldste bosetningen på øya,  ble den først I 1950 etablert som kommune. Mahinog var tidligere styrt av Mambajao mens Guinsiliban var tidligere styrt fra  Sagay.

===Nordamerikansk kolonitid===
I 1901, midt I den Filippinsk amerikanske Krig (1898–1904), invaderte nordamerikanske soldater Camiguin for å få politisk innflytelse over øya. En gruppe forsvarere fra Camiguin, bevæpnet med [[bolo (kniv)|bolo]]er og spyd, ledet av Valero Camaro kjempet for øyas uavhengighet fra utenlandsk invasjon I et kort slag ved Catarman. Valero Camaro ble drept av en kule I panna. Han ble en av de sagnomsuste patriotene fra Camiguins tidlige uavhengighetsbevegelse.

I 1903 ble den første offentlige skolen i Camiguin bygd I Mambajao og i 1904 ble det første offentlige vannforsyningen åpnet.

18. juni 1942 invaderte Japanske styrker Camiguin og styrte øya fra Mambajao. Den Japanske straffet befolkningen i Mambajao hardt som en gjengjeldelse for geriljaaktivitet som hjalp de filippinske samveldestyrkene. Restene av noen av de ødelagte husene finnes fortsatt i dag.
I 1945 frigjorde Filippinske Samveldestyrker Camiguin gjennom slaget om Camiguin mot Japanske styrker i avslutningen av 2. verdenskrig.

===Uavhengighet===
4. juli 1946 ble Filippinene uavhengige fra USA og ble Den filippinske republikk. Fra 1946 til 1958, var Camiguin en del av Misamis Oriental.  I 1958, ble Camiguin en under-provins og i 1968 en egen provins med Mambajao som hovedstad.
Fra 1948 til 1951, hadde Mt. Hibok-Hibok uavbrutte skjelv og utslipp av røyk  Ett mindre utbrudd i 1948 medførte lite skade og tap av liv. I 1949 ble 79 drept av skred som følge av et nytt utbrudd. Morgenen 4. desember 1951 var det et stort utbrudd med kokende lava og giftige gasser. Nesten 19 km²  ble rammet av skred og da særlig i Mambajao. Totalt 1000 mennesker ble drept. Vulkanutbruddet medførte en massiv utvandring slik at folketallet på øya ble redusert fra 69&nbsp;000 til 34&nbsp;000. 
En katastrofal tyfon “Narang” rammet provinsen morgen 7. november 2001. Regnet medførte gjørmeskred fra vulkanen som drepte 200 av innbyggerne. De fleste av disse ble aldri funnet.