Redigerer Camel (band) (avsnitt)

==== 1978: Interne stridigheter og stilskifte ====
Fra høsten 1977 og ut i det nye året [[1978]] gikk bandet til innspilling av en ny studioutgivelse. I mars kom samtidig bandets første liveutgivelse ''[[A Live Record]]'', hvor side én var basert på tidligere liveinnspillinger fra turnéne mens side to inneholdt hele konserten fra Royal Albert Hall med symfoniorkester komponert av David Bedford. Med Richard Sinclair hadde Andy Ward og bandet nå fått en bassist og sanger med relasjoner til jazz, men i stedet dukket det opp problemer med harmonien. De ulike personlighetene i bandet passet ikke like godt sammen og balansen som tidligere hadde vært der med Doug Ferguson var nå borte, noe som førte til ytterligere spenning når det gjaldt valg av musikalske retninger og låtskriverarbeid mellom Peter Bardens og Andrew Latimer. For å forsterke dette ytterligere kom det også et press ovenfra av Decca Records om å produsere en «hit single» for å få spilletid på [[radio]], noe som gjorde at Bardens og Latimer til slutt mer eller mindre arbeidet mot hverandre med komposisjoner og låtskriving istedenfor å samarbeide med hverandre.

Den [[30. juli]] 1978, rett før innspillingen var ferdig og turneen skulle settes igang, sluttet for øvrig Peter Bardens i bandet og gikk videre med albuminnspillinger med Van Morrison (''[[Terror fra det ukjente|Wavelength]]'') etter mange krevende krangler og uenigheter som gikk på låtskriving mellom Bardens og Latimer. Også bandmanager Geoff Jukes sluttet rett før verdensturneen skulle starte som følge av bruddet med Bardens, men bandet hadde fortsatt administrasjon i Max Hole. Peter Bardens signerte for øvrig senere på året en egen platekontrakt med [[Arista Records]] og ga ut soloalbumet ''Heart To Heart'' i eget navn året etter.

Som erstatning for Bardens hentet Camel (etter forslag fra Richard Sinclair) inn to keyboardister i [[Dave Sinclair]] (fetter av Richard) og [[Jan Schelhaas]], som begge kom fra Caravan og dermed bragte et stilskifte inn i Camel med to keyboardspillere som begge kunne fremføre mellomspill i større grad en tidligere. I samme periode ble også Mel Collins formelt tatt inn som bandmedlem etter å ha tilbrakt mye tid sammen med bandet. Turnéen startet den [[10. september]] på kunstsenteret [[Fairfield Halls]] i [[Croydon]] med sanger og låtskriver [[Michael Chapman]] som gjesteartist. Albumet ''[[Breathless]]'' kom ut den [[22. september]] med [[Mick Glossop]] som ny produsent, etter å ha blitt forespurt av Bardens under innspillingen med Van Morrison.<ref>Bandhistorie i plateomslaget fra Breathless–utgivelsen av John Tracy 1992, Deram Records, London nr. 820 726-2. (Lest 28. desember 2007)</ref> Denne utgivelsen, som bestod av en uvanlig blanding av pop, progrock og jazz, var relativt korte og konsise låter sett fra et progressivt standpunkt og som var mer eller mindre konstruert for å få spilletid på radio etter press fra plateselskapet. 
{{Sitat|...På et tidspunkt vurderte jeg å skifte bandnavnet til Caramel!|Andrew Latimers kommentar om alle musikerne fra Caravan som hadde sluttet seg til Camel under Breathless-turnéen.<ref name="icsyhfh">Bandhistorie fra plateomslaget til utgivelsen I Can See Your House From Here fra Decca Records, London, nr. F-R 13879</ref>|right|center}}
Likevel forlot de ikke helt den improviserte progrock-sjangeren, for albumet hadde flere markante jazz-influerte låter som for eksempel ''«The Sleeper»'' og ''«Echoes»'', men disse hadde likevel et igjenkjennelig og nesten identisk lydbilde som de tidligere utgivelsene ''Mirage'' og ''Moonmadness''. På ''Breathless'' prøvde Camel å være et direkte fremtidsrettet progrock-band, og selv om de på enkelte låter gikk over i ulike sjangere, var hele resultatet overraskende vellykket sett fra et salgsmessig synspunkt. Den humoristiske låten ''«Down on the Farm»'' ble skrevet av Richard Sinclair og minnet mye om Caravan og [[Hatfield and the North]] som følge av Sinclairs ledende vokal og det faktum at han kom fra de gruppene. Låta ''«Rainbows End»'' var for øvrig skrevet av Andrew Latimer til avgåtte Peter Bardens, og hadde ironisk nok hans etterfølger Dave Sinclair ukreditert på keyboards.

Siden utgivelsen hadde en sammenblanding av forskjellige stilarter ble det av Camelfansen godt likt av noen og hatet av andre. Til tross for at det forrige albumet ''Rain Dances'' solgte godt i Norge og endte midt på VG-lista, så solgte ikke ''Breathless'' like mye og ble heller ikke tatt inn på samme liste. I Storbritannia endte for øvrig utgivelsen på en respektabel 26 plass<ref name="progdome" />, mens den på Billboard 200 i USA endte opp på en 134–plass.<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://www.snim.no/moonmadness/discography.asp?ID=7 Moonmadness.no – Informasjon og anmeldelser av Breathless] {{Wayback|url=http://www.snim.no/moonmadness/discography.asp?ID=7 |date=20071026120924 }} (Lest 8. november 2007)</ref> Etter den siste konserten i Storbritannia ved [[University of York]] den [[14. oktober]], dro Camel over til kontinentet hvor de spilte ut desember.