Redigerer Byutvidelser i Oslos historie (avsnitt)

==Fire små byutvidelser fra 1784 til 1819==

Gjennom fire byutvidelser fra 1784 til 1819 fikk en del gårdeiere handelsrett, altså anledning til å drive handel på linje med gårdeiere i Kvadraturen. Handelsretten måtte kjøpes fra bykassen, og gårdeiere kunne si nei takk. Gårdene som fikk handelsrettigheter lå langs gater, slik at noen gårder langs en gate hadde handelsrett, andre ikke. Byen var ikke bestemt som et sammenhengende territorium.<ref>Juhasz</ref>

[[Fil:Brugata.jpg|thumb|right|Brugata, handelsgate i sentrumsranden også i 2010.{{byline|Helge Høifødt}}]]

Tildeling av kjøpmannsrettigheter utenfor byen hadde skjedd før 1780, det året var det sju kjøpmenn i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] som hadde slik rett og fem til sammen i Møllergata, Grensen og Sagbanken. I 1784 ble byen utvidet ved at gårdene langs Storgata (frem til Brugata), [[Brugata (Oslo)|Brugata]] og ved [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]] (daværende Vaterlands torv) fikk adgang til å få kjøpmannsrettigheter. Plankekjørerne passerte Lilletorvet og ga grunnlag for handel her.<ref>''Femtiaars-Beretning'', side 4 og [[Arno Berg]]: ''Byutvidelse''. [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]], 1958, side 268-9.</ref> Rettighetene var knyttet til person, slik at nye gårdeiere måtte ha egen bevilling for å drive handel. De fleste gårdene fikk tilbud om å kjøpe handelsrettigheter, og omtrent halvparten benyttet seg av tilbudet ved utvidelsen.<ref>Knut Sprauten:'' Byen ved festningen. Fra 1536 til 1814''. Oslo bys historie. Oslo, Cappelen, 1992, bind 2, side 410–11, Juhasz, side 20–24 og [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Byutvidelser ''Oslo Byleksikon'']. Besøkt 23.5.2020.</ref>

Neste utvidelse kom i 1794, da to gårder i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] ved [[Biskop Gunnerus gate]] fikk handelsrett.<ref name="FB4">''Femtiaars-Beretning'', side 4.</ref> I regjeringens forlag til utvidelsen i 1839 slås det fast at det siden 1784 bare var foretatt små utvidelser i 1817 og 1819, som beskrevet her. Den store byutvidelsen i 1794 som er vist på et mye brukt kart er en misforståelse, og utstrekningen på kartet er forvekslet med utvidelsen i 1839.<ref>Referat Odelstinget 16.3.1839, side 313 og 319.</ref>

I den sydlige enden av byen skjedde en utvidelse i 1817, ved at deler av [[Glacis|glaciet]] som ikke lenger hadde militær betydning, ble innlemmet. Etter at [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] og tomt til [[Gamle Logen|Frimurerlogen]] var avsatt, ble det innlemmede området begrenset til seks dekar som i dag er kvartalet som grenser til Grev Wedels plass og [[Glacisgata (Oslo)|Glacisgata]]. Begrunnelsen var å gi rom for boliger og offentlige bygninger, anslått til 6 til 8 tomter.<ref name="FB4" /> Området ble ikke sett på som attraktivt nok til at private ville bygge, og det forble stort sett åpent inntil det igjen ble båndlagt for militære formål i 1830-årene. 

I 1819 ble åtte bebygde eiendommer nord for [[Grensen (Oslo)|Grensen]], fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Akersgata]], lagt til byen. Av de åtte var det tre, med et areal på under to dekar, som i 1839 hadde benyttet seg av muligheten til å få handelsrett. Handelsterritoriet, den egentlige by, utgjorde etter utvidelsen i 1819 282 dekar.<ref>Referat Odelstinget 16.3.1839, side 319–20, ''Femtiaars-Beretning'', side 3 og Juhasz, side 26–28.</ref>