Redigerer Bysantinsk litteratur (avsnitt)

== Opprinnelse ==
=== Gresk ===
Den greske kultur, eldre enn den romerske, var ikke lenger sentrert i [[Athen]], men i Alexandria og [[hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske sivilisasjon]]. Alexandria var i denne perioden sentrum for både [[attisk gresk]] [[vitenskap]] og [[Hellenistisk jødedom|gresk-jødisk]] sosialt liv som hadde blikket like mye rettet mot Athen som [[Jerusalem]]. Den intellektuelle dualismen i de to kulturene og folkene preget den tidlige bysantinske periode. Hellenistisk litteratur framviste to klare tendenser; en rasjonell og lærd, og den andre romantisk og populær. Den første hadde sin opprinnelse i lærestedene til [[sofistene]] i Alexandria og kulminerte i retorisk romanser, mens den siste hadde sine røtter i de [[idyll]]iske tendensene til [[Theokrit fra Syrakus]] og kulminerte i den idylliske roman (se ''[[Hyrdediktning]]''). Begge fortsatte i Det bysantinske riket, men det første beholdt overtaket og ble ikke fordrevet før Østromerriket gikk under. Den reaksjonære [[Lingvistikk|lingvistiske]] bevegelsen kjent som «attisisme», det vil si som favoriserte Athen og klassisk gresk, støttet og styrket den lærde tendensen som konserverte klassisk gresk i skrift framfor samtidens greske talespråk.

=== Romersk ===
Det intellektuelle sentrum Alexandria ble balansert av [[Roma]], myndighetenes sentrum. Det er som et romersk imperium som den bysantinske stat først kom inn i historien. Dens borgere var kjent som romere, ''rhomaioi'', og dens hovedstad Konstantinopel var Det nye Roma. Dens lover var romerske, det samme var myndighetene, hæren og den offisielle klasse, og i begynnelsen også dens språk, både privat som offentlig. Organiseringen av staten var meget likt den romerske keisertid, inkludert dets hierarki og byråkratiske elite.

=== Kristendom ===
Det var i Alexandria at gresk-orientalsk kristendom hadde sin fødsel. Det var her den førkristne oversettelsen fra hebraisk til gresk ble gjort av ''[[Det gamle testamente]]'' med ''[[Septuaginta]]''. Her skjedde det en fusjon av gresk filosofi og jødisk religion som kulminerte med den lærde [[Filon]]. I Alexandria blomstret [[Mystikk|mystisk]]-[[Spekulasjon (filosofi)|spekulativ]] [[nyplatonisme]] assosiert med [[Plotin]] og [[Porphyrios]]. Ved Alexandria arbeidet de store gresk kirkeforfatterne side om side med ikkekristne [[Retorikk|retorikere]] og filosofer; flere ble født her, som [[Origenes]], [[Athanasius av Alexandria|Athanasius]] og hans motstander [[Arius]], foruten også [[Kyrillos av Alexandria|Kyrillos]] og [[Synesios fra Kyrene|Synesios]]. Det var på egyptisk jord at [[kloster]]bevegelsen oppsto og vokste fram. Etter Alexandria hadde [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] stor prestisje. Her var det en skole hvor kristne kommentatorer blomstret under [[Johannes Chrysostomos]] og hvor senere de kristne universale [[krønike]]r oppsto. I det omliggende Syria lå begynnelsen for den greske fromhetspoesien og i naboområdet [[Palestina]] kom [[Johannes av Damaskus]], den siste av de greske [[Kirkefedre|kirkefedrene]]

=== Orientalsk ===
Gresk kristendom hadde umiskjennelig [[Orienten|orientalsk]] vesen; [[Ptolemeerdynastiet]]s [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Selevkidriket]]s [[Syria]] er de reelle fødestedene for [[Orientalske ortodokse kirker|den gresk-orientalske kirke]] og den bysantinske sivilisasjon generelt. Egypt og Syria, sammen med [[Lilleasia]] ([[Anatolia]]), ble for den stedegne greske sivilisasjon et sted hvor hundrevis av byer oppsto og vokste, hvor den menneskelige energi som var undertrykt eller forkrøplet i fattige hjemland fant sin frihet og utløp. Ikke bare overgikk disse byene i materiell rikdom sine moderland, men fremmet etter hvert de fremste intellektuelle hoder. Under slike omstendigheter er det ikke merkelig at ni av ti av alle de bysantinske forfatterne i de første åtte århundrene kom fra Egypt, Syria, Palestina, og Lilleasia.