Redigerer Bunad (avsnitt)

=== Rekonstruksjoner og konstruksjoner ===
[[Fil:Oppdal and Nord Gudbrandsdals bunad.jpg|thumb|Mannsbunader fra [[nordre Gudbrandsdalen]] og kvinnebunad fra [[Oppdal]] konstruert på 1930-tallet. Bunadene gir inntrykk av å være «bondedrakter», men kan ha liten forankring i virkelige folkedrakter, som den uhistoriske bunadsveska på bildet. Moderne bunader er dessuten utformet mer ensartet enn tradisjonelle folkedrakter og avgrenset til festbruk.<ref name="SNL Aagot Noss"/>{{byline|Ca. 2005}}]]
Det var folkedansbevegelsen tidlig på 1900-tallet som begynte med både rekonstruksjoner og konstruksjoner av drakter, til dels basert på lokale tradisjoner, og samtidig gav disse plaggene navnet «bunad». Hulda Garborg og [[Klara Semb]] var sentrale i dette arbeidet. Dette arbeidet hadde imidlertid sin bakgrunn i en generell interessebølge for folkedrakter som man fant i nasjonalromantiske miljøer i hele Skandinavia og Tyskland fra slutten av 1800-tallet.

I det tidlige arbeidet med å skape nye «bunader» brukte man flere kilder, blant annet gamle, eksisterende drakter og billedmateriale slik som [[Johan F. L. Dreier]]s folkedraktakvareller og [[Johann Heinrich Senn]]s [[kobberstikk]] av Dreiers arbeider fra starten av [[1800-tallet]]. Draktene som ble laget, var imidlertid ofte ikke autentiske rekonstruksjoner, men forenklede utgaver. Samtidig begynte man et systematisk arbeid for å lage nye drakter, ofte nokså fritt basert på tradisjon. Mange «lokale» bunader ble laget etter samme mal, og med små variasjoner. Mange av draktene som i dag selges som «bunader», er i stor grad konstruert på 1930- og 1940-tallet, eksempelvis «Oslobunaden» fra 1947.

Det er folkedraktene som er forbildet for bunadene, og mange av dem gjenspeiler, i større eller mindre grad, felles europeiske klesmoter fra 1700-tallet og tidlig 1800-tall, pluss forkleet som var et moteplagg på 1500-tallet. Folkedrakter fra Norge har derfor store likhetstrekk med folkedrakter fra andre land som Danmark, Sverige og Tyskland.

I [[1947]] ble det opprettet en offisiell institusjon for å veilede i spørsmål angående norske bunader – «Landsnemnda for Bunadspørsmål» (nå kjent som [[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]])

I tiden mellom 1930- og 1950-tallet ble det gradvis vanlig i noen miljøer å bruke bunad som klesdrakt ved feiring av høytidsdager; for eksempel nasjonaldagen ([[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]) eller bryllup. Rundt halvparten av kvinnene i Norge velger bunaden på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. Bunader (og [[folkedrakt]]er) er også sterkt tilknyttet [[folkedans]] og [[folkemusikk]].<ref>Aftenposten: ''[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3652827.ece Bunad er festplagg nummer én]'', 16. mai 2010</ref>

De mest populære bunadene er fra [[Gudbrandsdalen]], [[Hardanger]], [[Telemark]] og [[Nordland]]. I 2013 var det bunader til en verdi av mer enn 30 milliarder kroner i norske hjem.<ref>[https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7562263.ece Camilla Kilnes: «Nordmenn har bunader til over 30 milliarder i sine hjem»,] {{Wayback|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7562263.ece |date=20211021135505 }} ''[[Adresseavisen]]'' 16. mai 2013</ref>