Redigerer Brunhilda av Austrasia (avsnitt)

=== Første regentskap ===
[[Fil:Evariste-Vital Luminais - Mort de Chilpéric.JPG|thumb|Kilperiks  død, maleri av Évariste Vital Luminais, 1600-tallet.]]
Brunhilda klarte å flykte til Austrasia med sine barn. Her forsøkte hun å overta regentskapet i sin sønn [[Childebert II av Austrasia|Childebert II]]s navn, men møtte slik rasende motstand fra adelen i Austrasia at hun rømte til [[hoff]]et til [[Guntram]] i [[Burgund]] for en tid, før hun fikk sin vilje med ryggdekning fra Guntram. Som regent av Austrasia var hun en dyktig administrator med sin vestgotiske utdannelse og bakgrunn. Hun fikk de gamle [[Romersk vei|romerske veiene]] reparert, fikk reist kirker, klostre og nødvendige [[festning]]er og [[borg]]er, reorganisert de kongelige finanser og restrukturert den kongelige hæren.

Imidlertid var en myndig og handlingskraftig kvinne vanskelig å tåle for den mannlige adelen. For å styrke sin posisjon og kronens prestisje og makt, overtalte hun Guntram, som nylig var blitt uten arvinger, til å adoptere Childebert som sin egen sønn og arving. Det gjorde han i 577.<ref>Gregor av Tours, VI.1</ref> I 579 fikk Brunhilda sitt eldste barn, datteren [[Ingund av Austrasia|Ingund]], da tolv eller tretten år gammel, gift med den vestgotiske prinsen [[Hermenegild]], slik at hennes slekt kom i forbund med kongen i hennes opprinnelige hjemland. Imidlertid nektet Ingund å konvertere til [[arianisme]]n, og fikk isteden sin ektemann til å konvertere til [[katolisisme]]n, noe som førte til brudd med hans kongen, og både Ingund og Hermenegild omkom i den påfølgende religiøse krigen som gjorde ende på det vestgotiske kongeriket i Hispania.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hermeneg «Den hellige Hermenegild (~550-585)»], ''Katolsk.no''</ref>

Brunhilda styrte Austrasia til Childebert fylte tretten år i 583, og etter frankisk skikk ble betraktet som myndig. Til tross for den frankiske adelens motvilje beholdt sønnen henne ved hoffet som sin rådgiver. Hennes myndige personlighet og den fiendtligheten denne fremkalte, er bevart i det germanske [[epos]]et ''[[Nibelungenlied]]'', hvor det fortelles om en dronning som kom langveisfra (fra Island i denne versjonen) for å gifte seg med en germansk konge, selv om hans venner advarte ham: «Denne dronningen er redselens ting...»<ref name="Bauer_248">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 428</ref>