Redigerer Bronsealderen (avsnitt)

== Sentral-Europa ==
Kunnskapen om metall bredte seg gradvis over hele vestlige Asia og Europa, men det tok mer enn 2&nbsp;000 år før kobber og bronse var alminnelig utbredt. Kobber forekommer sjeldent, og tinn enda mer sjeldent. En fordel med bronse i forhold til redskaper av stein var at når bronseredskapene ble skadet kunne de smeltes om og bli nye redskaper eller våpen.

Antagelig reiste etter hvert smeder rundt i hele Europa og tilbød sin imponerende kunnskap. Omkring 2500 f.Kr. brukte man kobber som strakte seg fra [[Portugal]] og [[Danmark]] i vest til [[Pakistan]] i øst. Tusen år senere var man gått over til bronse i de samme områdene, men da var allerede et nytt metall, [[jern]]et, i sin begynnelse i Lilleasia.

[[Únéticekulturen]] er den tidligste bronsealderskulturen i Sentral-Europa, dateres til omkring 2400 – 1800 f.Kr. Kulturen er oppkalt etter et gravfelt i [[Tsjekkia]]. Kulturen har mindre undergrupper som kulturene i [[Straubingen]], [[Adlerberg]] og [[Hatvan]]. Noen svært rike gravfelter, som en lokalisert i [[Leubingen]] med gravgaver i [[gull]], peker på at et økende sosialt [[hierarki]] var allerede til stede i Únéticekulturen. Samlet var likevel gravplasser sjeldne og av liten størrelse i denne perioden.

Únéticekulturen ble etterfulgt av [[høygravskulturen]] i den midterste bronsealderen (1600 f.Kr. -1200 f.Kr.), karakterisert av store, kollektive gravhauger. I østlige [[Ungarn]] så den tidlige bronsealderen begynnelsen på [[mako-kulturen]], fulgt av [[ottomány-kulturen]] og [[gyulavarsánd-kulturen]].

Den sene bronsealderens [[Urnemarkskulturen|urnemarkskultur]] (1300 f.Kr. – 700 f.Kr.), er navngitt etter dens gravskikk med å [[Kremasjon|kremere]]. Den inkluderer kulturer i østlige [[Tyskland]] og Lausenitz-kulturen i [[Polen]] (1300 f.Kr. – 500 f.Kr.). Det vokste fram viktige gruve- og produksjonssentra med stor produksjon for eksport til hele Europa. Alpene var et viktig gruve- og produksjonsområde, mens mye av bronsefunnene i Danmark fra urnegravtiden skriver seg fra et intensivt produksjonsområde i det nordlige Ungarn.

Store deler av bronsealderen var klimatisk sett relativt varm og tørr, og løvskog med hassel og varmekjære trær vokste så langt nord som [[Finland]]. I bronsealderen ble mye av Sentral-Europa uthogd og det åpne bondelandskapet over store områder oppstod. I den sene bronsealderen, fra omkring 1.200 f.Kr, var det en betydelig befolkningsvekst i Europa og sterkere konsentrasjon av jordbruk, bosettinger, befestede borger og hødvingemakt i hele Sentral-Europa. De befestede stedene fikk gradvis mer makt, de beskyttet handelen og skrev etterhvert ut skatter og avkrevde militærtjenestene fra bondebefolkningen. Ved overgangen til jernalderen utviklet det seg befestede, meget store landsbyer med palisader og forsvarstårn, slik som [[Biskupin]] i Polen.

Den sentraleuropeiske bronsealderen ble etterfulgt av jernalderen og [[hallstattkulturen]], omkring 700 f.Kr. – 450 f.Kr. Den forbindes med kelterne, men vi snakker fortsatt ikke om egentlige statsdannelser i Sentral-Europa selv på denne tiden.