Redigerer Bronsealderen (avsnitt)

== Sentral-Europa ==
Kunnskapen om metall bredte seg gradvis over det vestlige Asia og Europa, men det tok mer enn 2&nbsp;000 år før kobber og bronse var alminnelig utbredt. Kobber er sjeldent, og tinn enda sjeldnere. En fordel med bronse som materiale, sammenlignet med stein, er at når bronseredskaper skades, kan de smeltes om, og metallet gjenbrukes.

[[Únéticekulturen]] er den tidligste bronsealderskulturen i Sentral-Europa, dateres til omkring 2400 – 1800 f.Kr. Kulturen er oppkalt etter et gravfelt i [[Tsjekkia]]. Kulturen har mindre undergrupper som kulturene i Straubingen, Adlerberg og Hatvan. Noen svært rike [[gravfelt]]er, som den i Leubingen med gravgaver i gull, tyder på at det fantes et økende sosialt [[hierarki]] i Únéticekulturen. Samlet var likevel gravplasser sjeldne og av liten størrelse.

Únétice-kulturen ble etterfulgt av høygravskulturen i den midterste bronsealderen (1600 f.Kr. - 1200 f.Kr.), karakterisert av store, kollektive [[gravhaug]]er. I det østlige [[Ungarn]] vokste mako-kulturen frem, fulgt av ottomány- og gyulavarsánd-kulturen.

Den sene bronsealderens [[Urnemarkskulturen|urnemarkskultur]] (1300 f.Kr. – 700 f.Kr.) er navngitt etter sin gravskikk med [[kremasjon]], og omfattet kulturer i det østlige [[Tyskland]] og Lausenitz-kulturen i [[Polen]] (1300 f.Kr. – 500 f.Kr.). Det vokste fram viktige gruve- og produksjonssentra med stor produksjon for eksport til hele Europa. [[Alpene]] var et viktig gruve- og produksjonsområde, mens mye av bronsefunnene i Danmark fra urnegravtiden skriver seg fra et intensivt produksjonsområde i det nordlige Ungarn.

Bronsealderen var relativt varm og tørr, og [[løvskog]] med [[hassel]] og varmekjære trær vokste så langt nord som [[Finland]]. I bronsealderen ble mye av Sentral-Europa uthogd, og det dannet seg et åpent bondelandskap over store områder. I sen bronsealder, fra omkring 1.200 f.Kr, var det en betydelig [[befolkningsvekst]] i Europa og sterkere konsentrasjon av jordbruk, bosettinger, [[bygdeborg]]er og [[høvding]]emakt i hele Sentral-Europa. Befestningene fikk gradvis mer makt, de beskyttet handelen og krevde inn skatter og avkrevde militærtjenestene fra bondebefolkningen. Ved overgangen til jernalder utviklet det seg befestede, meget store landsbyer med palisader og forsvarstårn, slik som [[Biskupin]] i [[Polen]].

Den sentraleuropeiske bronsealderen ble etterfulgt av jernalderen og [[hallstattkulturen]], omkring 700 f.Kr. – 450 f.Kr. Den forbindes med kelterne, men det er ikke snakk om egentlige statsdannelser i Sentral-Europa selv på denne tiden.