Redigerer Brisingamen (avsnitt)

== Halsringens betydning ==
{{refforbedreavsnitt}}
Fra [[bronsealderen]] har [[Arkeologi|arkeologene]] funnet bronsefigurer som fremstiller kvinner med halsringer. Det synes som om halsringer har hatt stor betydning som gravgave og offer. Noen halsringer har vært så store at de neppe har vært båret av et menneske, men sannsynligvis har prydet en gudefigur. «Gudinnen med halsringen», som arkeologene kaller slike funn, betegner en særskilt type gudinnetype fra denne perioden. Man mener også å ha sporet halssmykket på [[helleristning]]er.

Stundom blir slike halssmykker koblet til Frøya. Som [[kjenning]] for Frøya benyttes både «eieren av Brisingamen», «den smykkeglade» og «hun som feller tårer av gull». Navnet [[Menglad]] – som betyr «den som er glad i smykker» – er også blitt tolket som å være identisk med Frøya.

I den gamle norrøne mytologien hadde dverger og [[alv]]er en viktig funksjon, og det var særlig tette bånd mellom [[Vaner|vanegudene]], slik Frøya selv var, og disse. Dvergenes funksjon var å mestre [[trolldom]] og [[metall]]. De var dyktige [[smed]]er og kunne skape det overnaturlige, inkludert det vakre, som i smykker. De levde i stein og berg. De var også bare halvt menneskelig og eksisterte kun som hankjønn. Den norske religionshistorikeren [[Gro Steinsland]] slår derfor fast at de ikke kunne formere seg.

Som den fruktbarhetsgudinnen som Frøya var omga hun seg med det som skinner og glitrer, som [[gull]], og hennes døtre het likeledes [[Hnoss]] (''Juvelen'') og [[Gersimi]] (''Edelstein''). Hun unnslo seg ikke for å bruke sitt kjønn for å skaffe seg det kostelige Briningamen. Seksuelle foreninger opptrer ofte i norrøn mytologi som en kraft for endringer. Således kobles Frøya også til fødsler hvor hun gir sin beskyttelse.