Redigerer Boudewijn de Groot (avsnitt)

== Tilbakekomst ==
Etter en kort periode bak produksjonsbordet, tok De Groot opp igjen kontakten med Nijgh og planer ble lagt for en ny plate. Bert Paige og Tony Vos ble tilkalt og Ruud Englander ble tilført som ekstra tekstskriver. Resultatet var å høre på den nye plata ''Hoe sterk is de eenzame fietser''. «Jimmy», ble den første sangen og var oppkalt etter De Groots yngste sønn. Den nådde opp til en sjetteplass på Top 40, mens oppfølgeren «Tante Julia» ikke ble mer enn et tips. Plata ble tildelt en Edison og solgte til gull og platina. Imens spilte De Groot gitar i det amsterdamske rockebandet ''Tigers On Vaseline'', som han ga ut to singler med. Phonogram gav etter suksessen ut et nytt samlealbum: ''Boudewijn de Groot- Grootste hits''.  

Etter det suksessrike [[comeback]]et ble De Groot spurt om å trekke [[Rob de Nijs]]’ karriere ut av grøfta. Sammen med Nijgh ble han den drivende krafta bak De Nijs comeback. Nijgh skrev tekst, De Groot satte musikk til og arrangementet ble komponert av [[Bert Paige]]. De Groot var, som plateprodusent, også ansvarlig for sluttresultatet. Slik laget de i den perioden plata ''In de uren van de middag'', hvor en kunne finne hitene «Jan Klaassen de Trompetter» og «Dag zuster Ursula», men også en eldre versjon av De Groots senere storsuksess «Avond». Senere fulgte slagere som «Malle Babbe», «Mireille» og «Hé, speelman».

I [[1974]] produserte De Groot den første singelen til [[Doe Maar|Henny Vrienten]], som ble utgitt under navnet «Ruby Carmichael», han produserte også for Conny Vink og [[CCC Ink.]]. I tillegg spilte han inn en karnevalsversjon av «Tante Julia» sammen med Nico Haak og singelen «Ik ben ik» med Ruud Engelander som tekstskribent.

I [[1975]] bestemte De Groot seg for igjen å skifte taktikk, ved selv å ta hånd om produksjonen. I stedet for å skrive teksten sammen med Nijgh, skrev han med René Daalder. Resultatet ble en særs personlig plate med små arrangement. Den fikk navnet ''Waar ik woon en wie ik ben'', hvor De Groot blant annet sang om sin mor i Nederlandsk India og kjendislivets kostnader. Plata ble ferdigmikset i USA, og inneholdt bidrag fra Ernst Jansz og Hans Hollestelle.

Etter at plata kom ut dro De Groot igjen til [[Amerika]], for å tilbringe noen uker i [[Hollywood]] og arbeide med nytt, engelskspråklig materiale. Etter noen produksjonsproblemer kom han tilbake med to uferdige sanger. Etter hjemkomsten dro han på turné i Nederland og Belgia med blant andre Vrienten og Ernst Jansz bandet, de to skulle senere bli ansvarlig for suksessbandet [[Doe Maar]].

Etter dette søkte han igjen støtte i karrieren som plateproduset. Først kom LP-en produsert for De Nijs, ''Kijken hoe het morgen wordt'', hvor De Groot hadde ansvar for nesten alle numrene og tekstene ble skrevet av blant andre Lennaert Nijgh og Ruud Englander. Deretter lagde han LP-en ''Accent op Thérèse'' for Thérèse Steinmetz og ''Iemand die van je houdt'' for Willeke Alberti. Han lagde også sangen «De kinderballad», med tekst av Gerrit Komrij, for prosjektet «Zing in je moederstaal» (Syng på ditt morsmål), til «Boekenweek» (Bokuka) i [[1976]].

Etter dette dro han igjen tilbake til Amerika og ble borte i nesten ett år. I hans fravær ga [[plateselskap]]et igjen ut et [[samlealbum]] med navnet ''Het best van Boudewijn de Groot''.