Redigerer Botswana (avsnitt)

== Historie ==
[[Tswana|Batswana]] (flertall av «Motswana») er et begrep som betegner alle innbyggere i Botswana og henviser til landets etniske gruppe (kalt «tswana» i [[Sør-Afrika]]). Før europeisk kontakt, levde tswanaene som gjetere og jordbrukere under stammestyre.

Sent i det [[19. århundre]] brøt det ut fiendtligheter mellom [[shona]]ene i Botswana og [[ndebele]]stammene som migrerte inn i territoriet fra [[Kalahariørkenen]]. Spenningene eskalerte også med [[boere]] fra [[Transvaal]]. Etter appell fra tswana-lederne [[Khama III]], Bathoen og Sebele om assistanse, satte den britiske styresmakten «Bechuanaland» under sin beskyttelse den [[31. mars]] [[1885]]. Det nordlige territoriet forble under direkte administrasjon som [[Protektoratet Bechuanaland]] og er dagens Botswana, mens det sørlige territoriet ble del av [[Kapp-kolonien]] og er nå del av den nordvestre provinsen i [[Sør-Afrika]]. Majoriteten av [[setswana]]-språklige mennesker lever i dag i Sør-Afrika.

Da unionen Sør-Afrika ble dannet i [[1910]] ut av de største britiske koloniene i regionen, ble ikke protektoratet Bechualand, [[Basutoland]] (nå [[Lesotho]]) og [[Swaziland]] inkludert, men provisjoner ble lagt for at de senere kunne innlemmes. Men et vagt forsøk ble gjort for å konsultere deres innbyggere, og selv om etterfølgende sørafrikanske regjeringer forsøkte å få områdene overført, Storbritannia utsatte stadig saken og det ble aldri noe av. Valget av regjeringen fra nasjonalistpartiet i [[1948]] som innførte [[apartheid]] og Sør-Afrikas utmelding fra [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] i [[1961]], gjorde slutt på muligheten for å innlemme territoriene i Sør-Afrika.

En ekspansjon av britisk sentral autoritet, og evolusjonen av stammestyret resulterte i etableringen i [[1920]] av to råd som representerte afrikanere og europeere. Proklamasjoner i [[1934]] regulerte stammestyret og makten. Et europeisk-afrikansk råd ble dannet i [[1951]], og grunnloven fra [[1961]] etablerte et konsulterende lovgivende råd.

Storbritannia aksepterte i juni [[1964]] forslag for demokratisk selvstyre i Botswana. Regjeringssetet ble flyttet fra [[Mafeking]] i Sør-Afrika til nylig etablerte [[Gaborone]] i [[1965]]. Grunnloven av 1965 førte til det første valget og til uavhengighet [[30. september]] [[1966]]. [[Seretse Khama]], en leder i uavhengighetsbevegelsen og som hadde legitimt krav på høvdingskapet til [[Bamangwato|Ngwato]], ble valgt til den første president, gjenvalgt to ganger og døde i embetet i [[1980]].