Redigerer Bosnia-Hercegovina (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende|Bosnia-Hercegovinas historie|Bosnia-krigen|seogså=Jugoslavia}}

Bosnia var en del av [[Illyria]] i oldtiden. Fra 600-tallet bosatte av slaviske stammer seg i det som idag er Bosnia-Hercegovina. og på 1400-tallet kom området under tyrkisk kontroll. Kort etter at tyrkerne overtok herredømmet over Bosnia, antok det tidligere kristne folket islamsk trosbekjennelse. I likhet med albanerne, og i motsetning til for eksempel [[serber]]e, [[Montenegro|montenegriner]]e og [[greker]]e, lot bosnierne seg i likhet med andre folkegrupper med liten innflytelse massekonvertere til islam, som var okkupasjonsmaktens religion. Majoriteten av bosnierne holder fortsatt (2006) fast på denne religionen som ble påført dem av okkupanter fra Tyrkia/[[Det osmanske riket]] for 500 år siden.

I [[1878]] okkuperte [[Østerrike-Ungarn]] Bosnia, og etter første verdenskrig ble Bosnia en del av [[Jugoslavia]]. Etter andre verdenskrig ble Bosnia en delrepublikk av Jugoslavia, noe som varte helt til landet erklærte seg selvstendig i 1991.

I oktober 1991 erklærte Bosnia seg selvstendig, etter en demokratisk valgstemning, men dette ville ikke de omtrent 32&nbsp;% serberne i landet gå med på. Det oppstod derfor kamper mellom den [[bosnisk bosnjak]]-dominerte regjeringen og serbiske separatister som ble støttet av Jugoslavia og [[Slobodan Milošević]]. Krigen, som etter hvert involverte både bosniske bosnjaker, serbere og kroater, ble ført med stor grusomhet fra serbisk side. Milosevic startet en etnisk rensing, som resulterte i rundt 100&nbsp;000 ble drept.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6228152.stm BBC melding om forskningsprosjekt som anslår tap i krigen til 97&nbsp;000]</ref> I tillegg medførte det flere tusen bosniske flyktninger. FN og EU, som i starten var lite villig til å gripe aktivt inn i konflikten, stasjonerte senere fredsbevarende styrker i landet. FN ble likevel sterkt kritisert for at FN-soldatene ikke tok parti med bosniske-muslimer, som var de største ofrene i krigen. At FN vedtok våpensanksjoner for å hjelpe Bosnia, hadde bare gitt flere fordeler for Milosevic.

I mars 1994 inngikk bosniske kroater og den bosnisk bosnjakiske regjeringen i Sarajevo en avtale om føderasjon, slik at kampene mellom Bosniske bosnjaker og kroater tok slutt. Etter hvert så [[NATO]] seg nødt til å gripe inn, og startet med å bombe serbiske stillinger på oppdrag fra FN. I juli 1995 rykket serbiske styrker inn i [[Srebrenica]], som egentlig var blitt erklært en sikker sone av FN, og drepte 8&nbsp;000 sivile muslimer. Kroater og bosniske regjeringsstyrker utførte flere offensiver og klarte etter hvert å drive serberne tilbake fra områder som de hadde holdt i flere år. Totalt kostet krigen 100&nbsp;000 mennesker livet, og rundt 2,5 millioner mennesker fra alle parter ble drevet på flukt.

=== Statsministre siden 1992 ===
* [[Jure Pelivan]]: 3. mars 1992 - 9. november 1992
* [[Mile Akmadžić]]: 9. november 1992 - 25. oktober 1993
* [[Haris Silajdžić]]: 25. oktober 1993 - 30. januar 1996
* [[Hasan Muratović]]: 30. januar 1996 - 3. januar 1997
* Haris Silajdžić: 3. januar 1997 - 6. juni 2000
* [[Spasoje Tuševljak]]: 6. juni 2000 - 18. oktober 2000
* [[Martin Raguž]]: 18. oktober 2000 - 22. februar 2001
* [[Božidar Matić]]: 22. februar 2001 - 18. juli 2001
* [[Zlatko Lagumdžija]]: 18. juli 2001 - 15. mars 2002
* [[Dragan Mikerević]]: 15. mars 2002 - 23. desember 2002
* [[Adnan Terzić]]: 23. desember 2002 - 11. januar 2007
* [[Nikola Špirić]]: 11. januar 2007 - 12. januar 2012
* [[Vjekoslav Bevanda]]: 12. januar 2012 - 31. mars 2015
* [[Denis Zvizdić]]: 31. mars 2015 - 23. desember 2019
* Zoran Tegeltija: 23. desember 2019 -