Redigerer Borgund stavkirke (avsnitt)

== Kirkens historie ==

=== Førreformatorisk tid (1180–1536) ===
Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1342]], og det var tidligere vanlig å datere den til perioden [[1150]]&ndash;[[1200]].<ref>Sivilarkitekt, Dr. ing. Ola Storsletten – «En arv i tre», s. 182, ISBN 82-03-22006-1.</ref><ref>Sivilarkitekt, Dr. ing. Jørgen H. Jensenius – [http://www.stavkirke.org/stavkirker/borgund.html Borgund stavkirke (stavkirke.org)]   {{Wayback|url=http://www.stavkirke.org/stavkirker/borgund.html|date=20070926235728}}</ref> Ut ifra en runeinskripsjon i kirken daterte [[Lorentz Dietrichson]] kirken til 1150 eller tidligere, men på bakgrunn av det han kaller «næsten fuldt uviklede blomstrings-ornamentik» i vestportalen argumenterer for at kirken ikke kan være eldre enn fra 1150.<ref name=":1" /> [[Dendrokronologi]]ske undersøkelser, årringdateringer, har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt [[vinter]]en [[1180]]&ndash;[[1181]].<ref name=":bakken2016b">Bakken (2016), s. 109</ref> Kirken må således ha vært bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før år [[1200]]. Under kirken er det funnet spor etter en tidligere konstruksjon, og det antas at det har ligget en kirke på samme sted tidligere. Det er også funnet rester etter en tidligere svalgang under den nåværende, men om den stammer fra en tidligere kirke eller en utskiftning vet man ikke.<ref name=":anker2005b">Anker og Havran (2005), s. 152</ref>

Kilder kan tyde på at kirken først ble bygd uten svalgang, takrytter og apsis; blant annet skriver Roar Hauglid at takrytteren og apsiden stammer fra det [[14. århundre]] mens svalgangen er noe yngre.<ref name=":hauglid1977a" /> Kirken kan dermed en gang ha vært en enklere og mer beskjeden konstruksjon enn i dag, kun bestående av skip og kor. Innsiden av kirken var også forholdsvis beskjeden, noe som fortsatte frem til reformasjonen, kun med ståplasser og med et korskille som skilte presten og menigheten. Det var sparsomt med lys; kun fire glugger på hver side av skipet, i tillegg til et par glugger i koret, slapp inn lys. Et vindu i skipets vestgavl som i senere tid ble byttet ut med et rundbuet [[Krystallglass|blyglassvindu]], muligens på slutten av 1600-tallet, kan ha vært til stede siden kirken ble bygd.<ref name=":1" />

=== Etterreformatorisk tid (1537–1850) ===
Da [[reformasjonen]] gjorde sitt inntog i [[1537]] fulgte det samtidig med en rekke endringer i kirkens interiør. Mellom 1550 og 1570 ble prekestolen og sakramentskapet satt inn, og i 1654 kom altertavlen på plass. Rammen til altertavlen stammer fra 1620. Korskillet ble revet og erstattet med traleverk i dreiet tre, og det ble satt inn en rekke nye vinduer utover på 1600-tallet, både i skipet og i koret – mest nevneverdig ett ved prekestolen på sørsiden av skipet og ett omtrent midt på skipets nordside.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/108bdf1f-1de1-45d2-b077-ad94db47df24/|tittel=Borgund stavkyrkje|besøksdato=2020-07-09|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no}}</ref> Det var også vinduer sør og øst i apsiden som kom til på uvisst tidspunkt. På 1680-tallet viser regnskapet at det ble bygd en himling i kirken, sannsynlig vis i en del av kirken som ikke allerede hadde himling, og man regner med at det var en himling i skipets opphøyde midtrom allerede fra middelalderen av.<ref name=":1" /> Noen kilder hevder at himlingen i skipet kom til på slutten av 1500-tallet, omtrent samtidig som prekestolen og sakramentskapet.<ref name=":3" />

For å akommodere kirkegjengerne i de forlengede gudstjenestene som fulgte reformasjonen ble det satt inn benker som man fortsatt kan se spor av inne i kirken. Det ble også bygget et galleri med ekstra sitteplasser i andre høyden. Mellom 1702 pg 1704 betalte kirken en maler for å male stavene, benkene og vinduskarmene. Det er også tegn på at store deler av kirkens innvendige vegger var malt, men det er uvisst når dette ble utført. Alteret fikk en alterring bygd mellom 1717 og 1719.<ref name=":1" />

Da [[den store nordiske krig]] var ferdig i 1721 og [[Frederik IV av Danmark og Norge|den dansk-norske kongen]] var pengelens ble store jordegods solgt. Kirkene i [[Lærdal]] og [[Årdal]] (som da var ett prestegjeld) ble solgt til den lokale presten, Jonas Leirdal, for 560 [[riksdaler]]. Kirken ble senere solgt tilbake til sognet for 150 [[Speciedaler|spesidaler]].<ref name=":lysne2018c">Lysne (2018), s. 15</ref>

=== Den nye kirkelovens tid (1851– ) ===

Da den nye kirkeloven fra 1851 som krevde sitteplasser til minst 30 % av kirkens sogn ble innført, ble Borgund stavkirke – som en rekke andre norske kirker – for liten for det daværende folketallet på rundt 1&nbsp;000 mennesker.<ref name=":lysne2018b">Lysne (2018), s. 16</ref> Allerede i 1854 sendte [[Fortidsminneforeningen]] et brev til formannskapet og ba dem holde foreningen underrettet dersom planer om å endre stavkirken ble aktuelle. På 1860-tallet gikk foreningen inn i forhandlinger med sognet for å verne kirken mot utvidelse, og en avtale med kommunen om finansiering av den nye kirken ble inngått. Avtalen fastslo at Fortidsminneforeningen skulle betale to tredjedeler av den ny kirken mens kommunen sto for finansieringen av den resterende tredjedelen på 800 [[Speciedaler|spesidaler]].<ref name=":lysne2018a">Lysne (2018), s. 21–22</ref> Stavkirken var i ordinær bruk frem til [[1868]], da nye [[Borgund kirke (Sogn og Fjordane)|Borgund kirke]] sto ferdig like ved siden av, men på grunn av noen «knuter på tråden» ble ikke eiendomsretten til stavkirken overdratt til Fortidsminneforeningen før i [[1877]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/borgund-stavkirke/|tittel=Borgund stavkirke|besøksdato=2020-07-02|dato=2016-10-30|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref> Med arkitekt [[Christian Christie]] i spissen, mannen som hadde tegnet den nye kirken, gikk man i gang med restaureringsarbeid av stavkirken på begynnelsen av 1870-tallet. Målet var å tilbakeføre kirken til original stand, og kirken gjennomgikk derfor en rekke omfattende endringer på kun få år. Blant annet ble galleriet og alle de etterreformatoriske benkene og vinduene fjernet. Det samme ble stavenes og veggenes maling, samt alterringen og himlingene både i koret og skipet. Vestgavlens vindu i blyglass ble værende da man antok at et tidligere vindu med samme plassering eksisterte allerede under middelalderen. Etter [[Franz Wilhelm Schiertz|Schiertz]]' tegninger fra 1830-årene å dømme var endringene svært drastiske. Arbeidet med tilbakeføringen ble ferdigstilt i 1872, og det som sto igjen var et forholdsvis nakent interiør hvor kirkens struktur kommer tydeligere frem.<ref name=":1" />

Kirken ble tidlig et turistmål, og er i dag en museumskirke. Alt i [[1898]] ble det laget en veileder på både [[norsk]] og engelsk for kirkens besøkende, og i nyere tid er det kommet veiledere på flere europeiske og asiatiske språk. Turismen har i de senere årene ført til et visst slitasjeproblem, og i [[1973]] ble det derfor lagt inn et beskyttende gulv av tre.<ref name=":storsletten1995b" /> Det er også blitt satt inn plater av glass foran noen av runeinnskriftene. Borgund stavkirke er den tredje mest besøkte stavkirken i landet, og hadde rundt 50&nbsp;000 gjester i 2018. Dette utgjorde omtrent 9,3 % av det totale besøkstallet ved norske stavkirker dette året. [[Gol stavkirke]] på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Garmo stavkirke]] på [[Maihaugen]] er de to mest besøkte og hadde henholdsvis 190&nbsp;000 og 85&nbsp;000 besøkende i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ka.no/sak/article/1494353|tittel=Økt pågang til stavkirkene – mer enn en halv million besøkende i fjor|besøksdato=2020-07-01|språk=no|verk=Ka}}</ref> På bakgrunn av interessen ble et besøkssenter i tilknytning til stavkirken påbegynt i [[2005|2004]]. Senteret har utstillinger om stavkirkenes historie og deres innvikrning på middelalderens religiøse liv, samt om vikingfunn fra [[9. århundre|800-tallet]] funnet 7,5 kilometer vest for kirken. Nybygget ble tegnet av Askim Lanto arkitekter og åpnet i [[2005]], og senteret og stavkirken ble [[Miljøfyrtårn]]-sertifiserte i 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stavechurch.com/borgund2-stavkyrkje/|tittel=Borgund stavkyrkje|besøksdato=2020-07-01|språk=nb-NO|verk=Stavechurch.com}}</ref>